Lyrikkforlaget
Kari Valberg
Med hverdagslig nerve og skarp samfunnsbevissthet er Kari Valberg (69) klar med sin andre diktsamling. «Når ordene får farge» veksler mellom nordnorsk dialekt og bokmål, mellom humor og alvor.
To år etter debuten med «Dikt og forbainna tøv» er den bodøbaserte dikteren tilbake. Denne gangen med en samling som spenner enda videre tematisk, fra pensjonistens usynlighet til kunstig intelligens, fra sykdomserfaring til influenserkultur.
– Jeg er ei dame på 69 år. Jeg er en ekte homie og overlater sydenturer og storbyferier til andre, sier Valberg, som har bodd i Bodø mesteparten av livet.
Når livet trigger skrivekløe
Den pensjonerte arealplanleggeren har alltid skrevet, men først som pensjonist ble motet stort nok til å gå ut i verden med ordene. Nå har hun funnet sitt format.
– Diktformatet passer min rastløse sjel. Hendelser og tankerekker kan formes på papiret innen rimelig tid; kort og konsist, forklarer Valberg.
Inspirasjonen kommer gjerne på turer i skogen med hunden, etter sosiale sammenkomster, eller når sterke opplevelser inntreffer.
– Det kan være å bli nestenpåkjørt eller å havne på sykehus. Da slår skrivelysten inn, sier hun, og legger til at hun alltid har nye prosjekt på gang – hagearbeid, maling, musikk eller dyrehold. Alt gir inspirasjon. Unntaket? Husarbeid.
– Syv sorter til jul og brodering av kjøttrull overlater jeg til de som er gode på matlaging, flirer hun.
Mangfoldig som det nordnorske landskapet
I «Når ordene får farge» veksler Valberg mellom hverdagsskildringer og eksistensielle refleksjoner. Hun har blikk for det absurde i moderne liv, og bruker metaforer hentet fra natur og dyreliv for å skildre menneskelig sårbarhet.
– Alvorlig, tullete, oppkvikkende og lengselsfull - like mangfoldig som det nordnorske landskapet, sier Andrew McKendry, førsteamanuensis i litteratur ved Nord universitet.
Valberg selv mener hun ikke skriver for en bestemt målgruppe.
– Folk som har levd en stund vil kanskje kjenne seg bedre igjen enn yngre folk. Men jeg bruker humor for å nå fram med små og store tanker, og håper ordene finner veien ut av ekkokammeret, sier hun.
Fra debatt til diktsamling
Turene i nærmiljøet – eller «dassingen rundt», som fysioterapeuten kaller det – fører ofte til nye oppdagelser og observasjoner. Da hender det at Valberg stopper helt opp og taster inn formuleringer på mobilen.
– Da er veien kort til debattsidene i lokalavisa, sier hun.
Etter debuten har tilbakemeldingene vært mange og positive. Det å se at boken er på utlån fra biblioteket gir henne en «undelig barnslig glede». Denne responsen har gitt henne mot til å fortsette.
Nye prosjekter i sikte
Valberg, som er utdannet landskapsarkitekt og jobbet på både kulturkontoret og byplankontoret i Bodø, utnytter pensjonisttilværelsen til fulle. Hun har én hund, én katt og ni hagehøner, og er levende opptatt av natur og miljø. Sammen med mann, tre voksne barn og ett barnebarn, har hun et rikt liv å øse av.
Nå jobber hun med en novellesamling, inspirert av den nordnorske novellistens nestor, Laila Stien.
– Hun er en stor inspirasjonskilde for meg, sier Valberg.
For den som kjente seg igjen i «Dikt og forbainna tøv», lover «Når ordene får farge» mer av den samme ærligheten og humoren – bare med et noe bredere penseldrag. Valberg fortsetter å male med ord, og fargene er like mange som de nordnorske årstidene.
Redaktør -