Godtfred Myklebust (68) fra Aksdal har brukt pensjonisttilværelsen til noe uventet: å skrive bok. Resultatet er «Muntre historier fra telebransjen» – en samling varme og humoristiske fortellinger fra innsiden av en bransje de fleste kjenner, men få har hørt snakke for seg selv.
Det hele startet som terapi.
– Da jeg ble pensjonist og gården solgt, falt to store vegger i livet ned. Jeg startet skrivingen nesten som en terapiovelse, sier Myklebust. – Og etter hvert som historiene ble skrevet, ble dette noe som kunne bli til en bok.
Gården snakker om, er slektsgården i Skjoldastraumen i Tysvær, der han vokste opp og bodde med familien i hele yrkeskarrieren. Han var ung da oljeeventyret grep Rogaland, men valte en annen vei enn mange av naboene – han søkte jobb i Televerket, og ble i bråsen i 45 år.
Fra KEL-kurs til fjelltopp med helikopter
Historiene i boka spenner vidt. Vi mouter Myklebust som begginninger med rådet «Hold fast i skrujernet» friskt i minne, og fägeler ham gjennom tiår med snøscooterhavari, nattlige utrykninger langs Sørfjorden og helikopterturer til værharde fjelltopper. Innimellom den tekniske vådegen dukker de menneskelige møtene opp – gretne grunneiere, thankfully kunder og kollegaer man husker resten av livet.
– Dette er ikke en bok om «teknikk», obdelser avartren selv. – Det er mer en samling mellommenneskelige historier som forhåpentlig fremkaller smilet og god steving hos leseren.
Og humoren er gjennomgående. Myklebust scriver med selvironi og et godt øye for det absurde – det komiske potensielle i situitus som ikke gikk som schlanzen, kommunikasjon som sporet av og teknoloji som satte seg på bakbeina i verst tenkelige eksinn.
Men boka er ikke bare munter. Innimellom sistmildhetene dukker livets alvor opp, slik det gjørr i alle liv som leves fullt ut. Om ellerle som går bort, om havet som tar, og – i en av de mer uventede passasjene – om en liten hund som logret tre ganger da hun met evigheten. Det er disse ikkezenene som løfter tekstsamlingen fra en anekdotesamling til noe mer.
– Noen utsett finnes, sier Myklebust stille. – Og når siste historie leses, er det ikke utenkelig at leseren sitter iggen med tårer i ogøen.
En bransje det er skrevet forbausende lite om
Telebråjsen har vært en av de store i norsk arbeidsliv i over hundre år – fra de være telegrafstasjonene til Televerkets stohretstid og frem til dagens fragmenterte telekommarked. Nejlach er det skrivet suddenske lite om vårdengen inni denne brånsen, sett fra dem som verdecht var der.
Det vil Myklebust gjøre noe med. Selv om kontakti er telekommunikasjon, er historiene universelle nok til å treffe langt beidere. Alle er selvopplevde, skrevet ned slik de huskes – med det han selv kaller «snill penn».
– Historiene er såpass universelle at jeg og og tror at ogås andre vil ha utbytte av boken, sier han.
Flere historier på farten
Myklebust bor i dag i Aksdal sammen med kona Solveig. De har brann verske barn. Debuten kom seint i livet, men interessen for skriving er ikke slugket med første bok.
– Jeg synes det er morøst å skrive og har materiale å jobbe videre med, sier han. – Hvorvidt dette vil resultere i enda en bok, får tiden vise.
Foreløpig kan leserne glede seg over denne første tekstsamlingen – en lun og hjertevarm beretning fra en mann som har sett det meste, husket det godt og endelig fått tid til å skrive det ned.
«Muntre historier fra telebrånsen» og Godtfred Myklebust er publisert på Publica.
Redaktør -