Skriver om overgrep

05.06.2023
Skriver om overgrep
Lyrikkforlaget
Bjørg Marie Akse Kenefe

Boken Å bære din skam er et resultat av skriveterapi.

– Jeg har hatt en tøff oppvekst med mye vondt, som verken familie eller venner kjenner til. Da jeg flyttet vekk som tenåring, la jeg ubevisst lokk over alt det vonde. Jeg så meg ikke tilbake. Men traumer kan man ikke rømme fra. De sitter ikke i hodet, de sitter i nervesystemet, i hver celle i kroppen. Og den kroppen, den husker – dessverre.

 

Bjørg Marie Akse Kenefe tar en pause. Traumene er fortsatt tunge, selv om hun har satt ord på dem og samlet dem mellom stive permer.

– Høsten 2020 kom alt tilbake, bokstavelig talt over natten. Og der stod jeg, sjokkskadet, og i så stor smerte at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Lidelsen var ikke til å bære. Samtidig var jeg hjemme i permisjon med tvillinger, og som firebarnsmor kan du ikke bare bryte sammen. Rutiner skal følges, plikter fylles og omsorg skal gis. For å klare det, måtte jeg ventilere på et vis – tilfeldigvis ble det skriving. Å skrive og tegne ble en form for egenterapi – jeg fikk uttrykt det som var for vanskelig og smertefullt å snakke om.

 

Opprinnelig kommer Bjørg Marie Akse Kenefe fra Ytre Sogn, men hun har bodd i Bergen de siste elleve årene. Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider, men på grunn av senskadene etter oppveksten har kroppen streiket. Utenom det som hører til morsrollen, bruker hun tiden på musikk, skriving og tegning.

Når helsen tillater det, finner man henne enten på fjellet eller i en hengekøye nede ved fjorden.

– Det var ganske synlig at noe hadde skjedd med meg, så for å unngå falske rykter og spekulasjoner valgte jeg etter hvert å være åpen. Åpenhet har vært helt avgjørende og har kun vært positivt for meg, sier Kenefe.

Hun hadde egentlig ingen klar idé om å gi ut bok, da hun skrev diktene.

– Det å utgi bok har aldri vært en tanke eller et ønske fra min side. Jeg har fått og får tilbakemeldinger både fra kjente og ukjente som forteller at de kjenner seg igjen i det jeg deler, som takker for at jeg setter ord på det de selv ikke klarer å sette ord på. Jeg ble gjentatte ganger oppfordret til å utgi bok, men avfeide det hver gang. Men ideen fikk modne. Derfor samlet jeg noen av tekstene jeg hadde skrevet de siste to årene og sendte inn manuskriptet til Lyrikkforlaget.

 

Å bære din skam er en stemme fra de stemmeløse. Fra de som ikke orker eller kan. Boken gir leseren et innblikk i livet bak stengte dører, der barn pådrar seg krigsskader i fredstid, uskyldige fengsles på åstedet, og som konsekvens av dette henger livet i en tynn tråd, gjerne allerede før det har startet.

– Når man blir utsatt for vold, overgrep og mishandling, blir FNs menneskerettigheter brutt. Likevel blir utsatte og overlevende på mange områder snudd ryggen til av det norske samfunnet, hevder den samfunnsengasjerte forfatteren.

Poenget med boken er å belyse en tematikk som angår oss alle, men som mange vegrer seg for å snakke om. Man vil ikke blande seg i andres saker eller tenker at det sikkert ikke er så ille, det som skjer bak lukkede dører. Man snur hodet bort og håper på det beste. Det kan få fatale konsekvenser.

–Vold og overgrep er ikke og skal ikke være en privatsak. Det er et enormt samfunnsproblem, og det angår oss alle, enten vi vil eller ikke, fastslår Kenefe.

– Hadde omverden virkelig forstått hvor altomfattende konsekvensene kan bli når voksne unnlater å gripe inn når et barn har det vondt, så tror jeg ingen hadde klart å lukket øyne og ører.

 

Innholdet i Å bære din skam er i grove trekk en selvbiografi om den delen av livet Bjørg Marie Akse Kenefe som barn skjulte bak stillheten og smilet sitt, og om hvilke konsekvenser det har hatt for henne.

– Alt har utgangspunkt i eget liv, samtidig som det er såpass generelt at mange som har opplevd ulike typer vold, overgrep, mishandling, mobbing osv. vil kjenne seg godt igjen. Noen tekster gir leseren inntrykk av helt konkrete situasjoner som har funnet sted, men der kun deler av innholdet i teksten er fra den opprinnelige situasjonen, forklarer forfatteren, og tilføyer: – Min historie er dessverre langt fra unik. Denne saken er så mye større enn meg og mitt. Vi er uendelig mange som lider i taushet, som av ulike årsaker blir tvunget til å tie. De eneste som tjener på at stemmene våre knebles, er voldsutøvere og overgripere – de får et større spillerom i samfunnet vårt, og det er det siste vi som samfunn ønsker.

 

Redaktør -

Nyheter

Hjertesnakker II

Hjertesnakker II

Vi minnes ikke dager, men øyeblikkene ...

Humor og alvor - hånd i hånd

Humor og alvor - hånd i hånd

Dikt om ordets makt Kunne man slette, kunne ...

– Ord er mitt rus- og nytelsesmiddel.

– Ord er mitt rus- og nytelsesmiddel.

Trond Evenstads motto er «Aldri så banalt ...

Å male stuevegger med mennesker som ikke er permanente

Å male stuevegger med mennesker som ikke ...

"Det gjør for vondt å tenke på ...

Psykt fastlåst

Psykt fastlåst

Avviser alle forslag - for det virker meningsløst/håpløst ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...