Skrått på sak

11.05.2021
Skrått på sak
Lyrikkforlaget
Morten Falch Rustestuen

Ideene myldrer når Morten Falch Rustestuen er i bevegelse. Forflytningen fra ett sted til et annet får på forunderlig vis fram finurlige formuleringer som forfatteren bruker i skriveriene sine.

 

Det kan bli uventet morsomt, eller irriterende avslørende, men den sterkeste drivkraften er å dele undringene, når han rett som det er må svinge bilen til side for å notere ned en ny setning som dukker opp i farten.

I sin første bok med den besnærede tittelen Sikringskost, har Morten Falch Rustestuen samlet tekster som omfavner livets storhet, så enkelt, komplisert og avansert som det kan være, uten å vike for det vanskelige. Det hele er oftest betraktet med et skrått blikk. 

— Jeg overlater forholdsvis mye tankevirksomhet til leseren. Jeg ønsker å trigge noen emosjoner og skape ettertanke, fange interessen og sende leseren på tur i sin egen tankeverden. Det er ikke et mål å trigge velbehaget, da føler jeg at jeg har bommet. Jeg vil at diktene mine skal være alt annet enn greie eller ålreite, forklarer Rustestuen.

 

Tradisjonelt har begrepet sikringskost vært knyttet til ernæring. I tider da man levde av det naturen kunne bringe, var det viktig å sørge for at alle de viktige elementene i ernæringen kom med i kostholdet, basert på de ressursene som var tilgjengelig. I gourmettilværelsen de fleste lever i dag, risikerer vi at umiddelbar tilfredsstillelse av sansene og overflatisk nytelse blir en sterkere livskraft enn våre egentlige behov for byggesteiner til liv og helse.

Spenningsfeltene i livets motsetninger kan leseren føle på gjennom hele diktsamlingen.

Noen av diktene er nesten som nonfigurative malerier å regne. Dikteren deler en tanke, så får mottakeren lese det inn i sine egne erfaringer og avgjøre hva det handler om.

— Alt må ikke nødvendigvis forstås, men det skal kunne føles. Jeg håper det oppleves som musikalsk og lettlest, men likevel ikke umiddelbart, sier diktdebutanten.

 

Rustestuen har skrevet sanger i mange år, både tekster og melodier. Som mange andre skrev han først på engelsk, men han har de siste årene diktet på morsmålet. Han forteller at det oppleves langt skumlere å formulere seg på norsk, fordi språket kommer mye nærmere. Men nærheten viser seg også å by på fantastiske muligheter til å utforske nyansene i språket.

— Man kan virkelig gå i dybden og høyden for å se hva som befinner seg der. Boken inneholder 52 dikt. Her finnes ingen skrevne punktum, utrops- eller spørsmålstegn, et fåtall komma, og én eneste stor bokstav. Dette er gjort helt bevisst og jeg syns det fungerer godt når ordene får stå fritt, forteller forfatteren.

 

Diktene i Sikringskost handler om livet, både før, under og etter døden. Der er dikt om tiden og havet, kjærlighet og ensomhet, om makt og avmakt, og mennesker i ulike lag av makthierarkiet. I det første kapittelet går Rustestuen med sitt direkte språk rett inn i det minst håndgripelige og skriver om tro og dens motpol.

— Her må jeg få lov til å ta en liten avstikker, for hva er egentlig det motsatte av tro? Mange vil kanskje tenke at det er tvil, andre igjen vil kanskje mene at troens motpol er ikke-tro. Noen vil antakelig dra inn begrepet ateisme, men spør du meg er en ikke-troende, eller ateist, like mye troende som en; ja, som en troende. De tror ulikt, tenker jeg. Den ene tror på Gud, mens den andre tror at Gud ikke finnes. Er ikke ateisme også en teisme?

 

Rustestuen er engasjert og elter mer enn gjerne de store spørsmålene. Likevel er det når urettferdighet og maktmisbruk rammer mennesker at han blir virkelig opprørt. Dokumentarene om lukkede menigheter, der skråsikre mennesker mente at det var rett og godt å holde andre fast, ga ord til noen av diktene i boka.

— Jeg tenker at troens motpol er noe så enkelt, og kanskje likevel vanskelig, som kunnskap eller vitenskap. Samtidig vet jeg også det finnes noen som ikke tror på vitenskapen, og heller lener seg til Skriften, og det syns jeg rett og slett er veldig fascinerende. Vi skriver 2021, og verden har jo forandret seg en del siden for eksempel Det Nye Testamentet ble skrevet i de to første århundrer e.Kr. Jeg finner det særdeles forunderlig at det finnes så mange mennesker som fremdeles tviholder på "sannheten" slik den ble skrevet da. Det er på tide med en åpen, raus og varm diskusjon rundt religion, dens tilblivelse og ikke minst dens utøvelse.

— Ta eksempelvis det faktum at Galileo Galilei ble bannlyst av den katolske kirke da han erklærte at han sluttet seg til Copernicus sin tese om et heliosentrisk verdensbilde i 1613. Oppheving av den bannlysningen skjedde ikke før 1992, nesten fire hundre år senere. Hvorfor?

 

Rustestuen sier bokutgivelsen har forløst skrivingen og han samler fortsatt på gode formuleringer. Han skriver regelmessig både dikt og sangtekster, men har også to lengre fortellinger på vei fra tanke til bok.

—  Den første romanen er allerede godt på vei. Den vil inneholde masse musikk, kjærlighet, tro og viten, mat og vin, og forhåpentligvis en overraskelse eller to.

— De fine, filosofiske pratene jeg har med min kjære Aina er definitivt den aller største drivkraften og inspirasjonen til skrivingen min. Over en kaffekopp på terrassen vår hjemme har vi deilig utsikt over sjø og øyer, utsikt til innsikt! Jeg henter også inspirasjon fra musikk og fra andre forfattere, og fra å studere livet i sin helhet, både eget og andres.

Aina får også æren av å ha gitt mot til å kontakte Lyrikkforlaget for å få vist fram de sangtekstene alt begynte med. Hun så kvaliteten før forfatteren selv, og er fortsatt den viktigste støttespilleren gjennom hele prosessen fra inspirasjon til ferdig bok.

Redaktør -

Nyheter

Én dag til

Én dag til

Det gjelder å si til seg selv at man ...

Eg går

Eg går

Har du tenkt over hvor ofte vi bruker desse ...

Bekkskrekk og andre merkelige saker

Bekkskrekk og andre merkelige saker

Slanking opplevd fra innsida ikke alltid ...

Tanker fra et fragmentert sinn

Tanker fra et fragmentert sinn

Dikt som veksler mellom kjærlighet og ...

Det hender jeg drømmer

Det hender jeg drømmer

Et innblikk i sinnsstemninger og levd liv ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...