Du kan godt kalle meg trekkfugl. Jeg er jo en farende fant, sier Åge Jan Jensen (61). I vår pløyde han og bobilen seg fram gjennom europeiske motorveier med kurs for Stavanger. Bak lå en lang, mild vinter på Portugals sørkyst.
Dette med hus på fire hjul er av nyere dato for herr Jensen. I gamle dager kunne jentene nesten sagt om han som Evert Taubes Rosa i sin tid beskrev sin helt Fridtjof Anderson: Sjømann og cowboy, musiker, artist – det kan vel aldri bli trist. Det meste ville nok passet på Åge Jan. Musiker og gjøgler er han stadig vekk, men sjømannslivet har han lagt bak seg. Det var til for et par, tre år siden en del av livet hans helt siden guttedagene på Ganddal.
Det begynte med seilturer til Finnøy sammen med faren i seilkutteren ”Haia”. Seinere ble han forrektige sjømann med anløp og kjærester i sydlige farvann. Giftemål i Sør-Amerika lå ikke langt unna. Isteden ble det senere familie og jobb på landjorda i gamlelandet før han i 1988 ble hekta på saltvann igjen.
Det skjedde på den måten at han påbegynte byggingen av en gaffelrigget seilslupp på 33 fot. To år seinere hadde han byggeprosjektet i Galeivågen på Hundvåg som fast adresse. Etter nye to år kunne han ta sin første seiltur. Siden har han fartet mellom Kristiansund i nord og København i sør. Alltid på utkikk etter god vind og utfordrende musikkopplevelser.
Så, for et par tre år siden byttet han husbåt med bobil. Siden har han turet det norske, skandinaviske og europeiske fastland på kryss og tvers. Nesten alltid alene.
- Du er visst litt av en einstøing?
- På en måte er jeg vel det. Jeg trives godt i mitt eget selskap - når jeg har det bra meg meg sjølv, for å si det slik... Noen fornuftig forklaring på det, har jeg ikke. Jeg liker å ha tid for meg selv, tid til å tenke, filosofere, lese, løse kryssord og spille. Har både gitar og bass med meg i bilen.
Mange strenger
Yrkesmessig har Åge Jan levd et langt ”dobbeltliv”. Som musiker og musikklærer og som formingslærer. Helt naturlig da å bygge både båt og bass selv. Han er aktiv gitarist og bassist med erfaring både fra Stavanger Symfoniorkester og fra det lokale jazzmiljøet. Det var også her han i sin tid trådde inn i den hellige ektestand sammen med sangerinnen Eva Espensen. I dag er de to eks’er, men svært så gode venner og jazzkamerater, med felles barn og barnebarn.
Åge Jan tok seg av både forming og musikk på Gosen skole fra 1985 av. Oppgaven ble nesten uoverkommelig, synes han. På den ene siden ble det alt for mange elever å forholde seg til, på den andre stadig nye krav fra læreplaner og overordnede. Det gikk med ham som med så mange av kollegene, han ble mer og mer utbrent. Det endte med uførepensjon for snart fire år siden.
- Det opplevde jeg som en enorm lettelse. Men det var også skremmende. I ettertid har det vist seg at livet har mye å by en pensjonist på. Man behøver ikke kjede seg. Det gjelder å være kreativ.
Fra båt til bil
De siste årene ble også båten en del av slitasjen. Den krevde mye vedlikehold, som førte til dårlig samvittighet. På slutten ble det ikke flere seilturer. Da var tiden inne til å skifte gir igjen. Han byttet ut seilbåten med en splitter ny Fiat Pilote bobil.
- Pilote betyr navigatør, så det skulle jo passe bra, mener han.
- Hvortil navigerer du?
- Sør og nord i Norge, til Danmark og til Sverige. Det har blitt to turer til Portugal, et land som står mitt hjerte nær. Det skyldes først og fremst behagelige temperaturer og et godt klima. Jeg sliter med forkalkninger. Derfor tilbringer jeg gjerne vinteren på Algarve-kysten og sommeren hjemme i Norge.
- Annet som lokker?
- Folket. Portugiserne tar livet med ro. Tålmodighet er godt for kropp og sjel. Som jazzmusiker setter jeg pris på den musikalsk gleden og det mangfoldet jeg finner i Portugal. De er glade i jazz. Når jeg tar gitaren med på pub, vekker det glede. Ellers er det billig å leve i Portugal, det betyr mye for en pensjonist. Her er en rik kultur og gode biblioteker. Jeg finner mye interessant, spesielt innen sjøfart og byggverk.
Halvt portugiser
Denne vinteren har Åge Jan Jensen holdt hus på en campingplass i Olhäo, en mil øst for Faro, hovedbyen på Algarve-kysten. Han hadde selskap med førti-femti nordmenn og en god del andre fra nordligere land.
- Noen er helt fastgrodde, andre flytter på seg som trekkfugler. Eldstemann er 93 år og bor alene. Mange av de som bor her det meste av året, søker om såkalt ”residencia”. Det innebærer at de på en måte blir halvt, eller i hvert fall en brøkdel, portugisiske, med utvidede rettigheter innenfor helse- og sosialomsorgen.
- Noe slikt kan kanskje passe for en trekkfugl som deg?
- Jeg vurderer det. Kan godt tenke meg en tilværelse som fast trekkfugl mellom Portugal og Norge.
- Savner du ikke jazzmiljøet og familien i Stavanger?
- Det dreier seg om å gjøre et valg. Jeg savner i hvert fall ikke vinteren i Norge. Og musikkmiljøet er godt i Portugal, det gjelder bare om å finne de rette plassene.
Redaktør -