Frøydis Ravndal og Mindor Skaar koser seg på Dalsnuten og nyter utsikten sørover mot Sandnes.
Sandnes har et utall naturperler å by på. Dalsnuten er utvilsomt en av de mest imponerende med den storslåtte utsikten som åpenbarer seg når man når toppen. På klarværsdager har man fritt utsyn i alle retninger og kan betrakte både Sandnes, Jærens åpne landskap, Stavanger og Ryfylke fra den strategisk plasserte toppen.
Jeg tok turen til Dalsnuten en solrik novemberdag. Løvtrærne sto nakne etter en lang høst, gress og planter var visne etter de første frostnettene og marka bar derfor også preg av vinterdvale. Det varme lyset, skapt av den lave sola, traff gresset slik at tustene lyste mot meg nærmest som gull. En og annen fotgjenger var ute og nøt det naturen har å by på. De vel 30 kilometerne med merkede turstier trekker til seg turlystne i alle årstider.
Veien til toppen
For å komme til Dalsnuten kjører man østover langs Gandsfjorden og tar av mot Gramstad. Etter om lag halvannen kilometers kjøring ankommer man parkeringsplassen. Derfra går veien videre til fots på tydelig merkede stier med både skilt og Turistforeningens velkjente, røde T-er. På turen til Dalsnuten går man gjennom variert og kupert terreng. Første del av turen går på en gårdsvei, og man passerer Gramstadtjørn. Etter noen hundre meters gange, pryder Gramstadbåten terrenget. Det er en ”båt” i form av plantet pil og leire, som er satt opp i forbindelse med kulturhovedstadsåret. Her deler veien seg, og man kan velge rute videre. Jeg gikk mot høyre og inn i barskogen. Ikke langt inne i skogholtet ligger det fint opparbeidede rasteområder, hvor spesielt de yngste turgåerne setter pris på mulighetene til lek og utforskning. Underveis til toppen passerer man også gamle steingjerder, som vitner om tidligere tiders bosetting. Deretter går turen videre forbi idylliske Revholstjørn, før man tar fatt på det siste stykket opp til toppen. Siste etappe er forholdsvis bratt og kan være noe hard. Vel oppe på den 324 meter høye toppen er det imidlertid på tide å ta seg en velfortjent, innlagt nistepause. Hvor blikket enn festes er det samtidig tid for å nyte den formidable utsikten.
Erfarne turgåere
På toppen er det forbausende lite vind, og jeg kan kjenne sola varme enda det er så sent på høsten. Jeg kommer i prat med Frøydis Ravndal og Mindor Skaar fra Lura, som sitter og koser seg med kaffe og vafler, mens de nyter den nydelige novemberdagen. – Vi går jevnlig tur, og spesielt fint er det på dager som dette, mener Mindor. Frøydis supplerer: - Å få oppleve dette lyset og kjenne at sola varmer i november, er bare helt fantastisk!
Frøydis og Mindor viser seg å være erfarne turgåere med stor lokalkunnskap, som de villig deler med meg. De tilbyr meg også litt ekstra energi i form av frukt, samt følge ned igjen. Jeg er takknemlig for begge deler.
Siste etappe
På nedturen går vi på sørsiden av Dalsnuten og passerer dermed Revholstjørn på vestsiden. Dette er en slakkere rute, og kan anbefales som et godt og mindre krevende alternativ.
Det har nå blitt ettermiddag og sola er på vei ned. Den smyger seg bak noen lave skyer i horisonten og vi nyter et nydelig skue i form av solstråler som presser seg gjennom det tynne skylaget. Ikke lenge etterpå går sola ned og himmelen forandres til et fargerikt skue. Vel tilbake ved bilen, akkurat i tide før skumringstimen, er jeg mett på inntrykk og opplevelser. Hele turen tok om lag 2 og en halv time. Det inkluderte både innlagt nistepause og tid til å nyte sanseinntrykkene underveis.
Redaktør -