Utenom den kalde brisen er det overraskende ukomplisert.
Jeg har blitt brun. Helt uten å måtte slite i solen eller på solarium. Mens solspray med airbrush før var forbeholdt de rike og vellykkede, kan nå også bleikfeite journalister få seg en rask brunfarge.
Jeg er en tilhenger av enkle løsninger. Rett i koppen – en ypperlig rask lunsj, City Maid – slippe å vaske selv. Dessverre viser det seg at de fleste kvikkfiksløsningene ikke holder mål.
Blader har lovet bedre golfsving, men kravet er det samme; trening, trening, trening. Jeg vil ha det gratis, uten innsats. Slankepulver har jeg aldri prøvd, for som regel er det samme ting der. Du må trene og spise riktig i tillegg til pulveret. Hadde jeg gjort det ville jeg ikke trengt noe hersens slankepulver. Derimot var resultatet raskt og bra da jeg ville skaffe en fin hudfarge.
- Så brun du har blitt, har du tatt solarium?
Reaksjonene lar ikke vente på seg. Etter en runde med luftpenselen hos Frisør1 på Hommersåk har jeg fått en brunfarge som enten tyder på sydentur eller solarium. Heldigvis har jeg sluppet å presse sol og svette. Isteden har jeg stått i en ganske kald bris fylt med dihydroxacetone (DHA). Dersom dette høres skummelt ut, kan jeg berolige med at det skal være et helt ufarlig, fargeløst sukker. Ja, fargeløst. Den fine brune tonen som jeg får med en gang er et fargemiddel som skal gjøre det lettere for maleren å se hvor hun har sprayet. DHA aktiveres i kontakt med døde hudceller, og får disse til å oksidere.
- Hmm, ruster jeg da? Spør jeg meg selv.
Utenom den kalde brisen er det overraskende ukomplisert. Sprayapparatet minner mest om en liten støvsuger, og den bråker også litt, men utenom det er det ingen apparater eller dingsebomser. Jeg blir nesten litt skuffet. Er det så enkelt?
Jeg flytter på armer og bein ut fra hvordan Vivian Haugland fra Frisør1 vil ha meg. Hun er treffsikker, og etter hvert fremstår jeg som en fin, sommerbrun journalist. Neste stopp blir Riskastranden, opplyser fotografen.
Ti minutter må jeg stå i underbuksa mens fargen tørker. Får beskjed om å ikke dusje før det har gått rundt syv timer, og å smøre meg med lotion etter hver dusj. Lotion, det er vel noe slikt som fruen har i baderomsskapet, mistenker jeg, men sier ikke noe. Dette skal jeg finne ut av selv. Setter meg på en stol.
- Hei, ikke sett ned hånda på låret ennå, da kan det bli merker!
Vivian Haugland ser forskrekket på meg. Jeg trekker raskt hånda tilbake. De første timene etter behandlingen føler jeg meg litt skitten, og lukter litt merkelig, men etter en dusj ut på ettermiddagen er jeg bare brun og fin.
Konfirmanter
Noen dager senere er jeg ikke helt tilbake til mitt vanlige bleke meg, men den fine brunfargen er i ferd med å forsvinne. Lotion hadde jeg på etter første dusjen. Etter dette forsvant lotionbegrepet ut av hodet som en lønning ut av kontoen en fredagskveld. Dette med kremer og salver og hva de måtte ha for nytte er ikke helt min greie, men det var fint å være brun. Nå er vel ikke bleikfeite journalister midt i målgruppen for bruningsspray, og det må nok til noen spesielle arrangement før jeg ser noen vits i å prøve igjen. Nei, det er nok mest damer som finner mest nytte i dette. Særlig er det vanlig i forbindelse med bryllup og til og med konfirmasjoner. Det er helt topp. Brune fine jenter på et kvarter. Det må være en lettelse for mange å slippe kavet med solarium. Brun uten sol er midt i blinken for mange, nå venter jeg bare på en slankespray og et golfsvingpulver.
Redaktør -