Fra venstre Roy Kenneth Salte, Jarleif Amdal og Kim Helge Moe. Tre norgesmestre fra Vigrestad. - Idrettsklubben gjør at vi trives på Vigrestad, forteller trekløveret.
Jarleif Amdal, Roy Kenneth Salte og Kim Helge Moe er Norges sterkeste ungdommer. Aldri i verden om de skal flytte fra Vigrestad.
- Flytte herfra? Aldri. Vi har da alt vi trenger her, slår 17-åringen Kim Helge Moe fast. Sammen med Jarleif Amdal og Roy Kenneth Salte har han lagt nok en kveld til vektrommet i Vigrestadhallen. Moe er litt småforkjølt og har valgt å stå over treningen i dag. Salte (17 år) har en skade i kneet og står også over. Men de er begge to i vektrommet for å holde treningskompisen Amdal (16 år) med selskap. Vektrommet er det nærmeste de tre kommer til et andre hjem.
- Det blir en del trening, ja. Noen uker blir det opp i mot 25 timer, forteller Amdal. Eneste dag uten trening er lørdag. Galskap, vil nok mange si.
- Skal vi bli bedre, så må vi trene hardt. Det er eneste veien mot framgang. Det nytter ikke å ligge på latsiden. Målet er å bli best, eller i hvert fall å gjøre det så bra som overhodet mulig. Vi får ikke noe gratis, sier Amdal.
- Vigrestad IK har en god ungdomsgruppe i vektløfting, men det pleier å bli tynnere i rekkene etterhvert som utøverne blir eldre. Nå har vi en kjernegruppe av ungdommer som forhåpentligvis kommer til å sette Jæren på vektløfterkartet også når vi blir juniorer og seniorer, sier Moe.
Trening før TV
Innsatsen i vektrommet har kastet av seg for de tre Vigrestad-guttene. Alle er norgesmestre. Amdal og Moe har sågar norgesrekorder i sin klasse. Salte lover å ta rekorder han også, bare gi ham litt tid. Men hva er grunnen til at nettopp Vigrestad Idrettsklubb har landets sterkeste ungdommer?
- Det gode miljøet i vektløftergruppa betyr mye. Vi er kompiser som tar vare på hverandre, og som motiverer hverandre til stadig å prestere bedre. Vi har suverene treningsfasiliteter og alt vi trenger av utstyr. En annen grunn er jo at det ikke er så mye annet å ta seg til. Så i stedet for å råtne foran TV-apparatet, trener vi, humrer Amdal.
Misjonshuset ikke for alle
Utenom treningen er det skolen som fyller dagene for Amdal, Salte og Moe. Alle tre går på Time videregående. Amdal på byggfag og Salte på betongfag. Moe skal bli CNC-operatør. Mangel på fritidsalternativer er et poeng vektløfterne stadig kommer tilbake til når de skal forklare sine egne og klubbens gode resultater. De ser fram til ungdomsdiskoteket gjenåpner i MA-huset en gang i oktober, men dette er bare annenhver fredag. Åpent hus og ungdomskveld på misjonshuset passer ikke for alle, mener trekløveret. Foreløpig er de ikke med på helgetoktene til Bryne og fest, slik som mange andre Vigrestad-ungdommer bruker lørdagskvelden til. I hvert fall vil de ikke snakke høyt om om slike byturer.
- Byungdom driver dank
- Alle ungdommer trenger utfordringer. Noen finner utfordringene i dataspill, andre i idrett. Jeg finner det jeg trenger på Vigrestad og i idrettsklubben. Jeg kommer nok aldri til å flytte til byen. Har inntrykk av at ungdommer der driver mye mer dank. Reker rundt på kjøpesenter og i gatene. Men byungdom vil vel heller aldri flytte ut hit, flirer Moe.
- Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg tror ungdom i distriktsnorge er mer selvstendige enn ungdom i byen. I tillegg er det jo slik at alle kjenner alle her, og derfor bryr vi oss mer om hverandre enn hva tilfellet er i byen. Nei, jeg ville heller ikke byttet ut Vigrestad med noe som helst, sier Amdal og høster enige blikk fra treningskompisene.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -