Dressurridning handler både om prestasjon om skjønnhet. Det krever mye å finkontrollere det store og muskuløse dyret, og både antrekk, seletøy og stell av hesten gjør at dressurridning er en fryd for øyet.
Dressurridning og hestedressur, også kalt kun dressur (opprinnelig et fransk ord for å «utdanne»), er en konkurranseform innenfor hestesporten, hvor hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes.
I tillegg bedømmes samspillet mellom hest og rytter samt rytterens holdninger. Det fokuseres på det estetiske i rittet. Øvelsen er en del av den olympiske grenen feltritt.
I dressur kreves full konsentrasjon både av hest og rytter. Hesten skal umiddelbart adlyde de signaler rytteren gir hesten. Signalene rytteren gir til hesten skal være veldig presise og nesten helt usynlige.
Rytteren får dressurprogrammet en tid før stevnet, i motsetning til sprang hvor rytteren først ser banen rett før hun/han skal ri. Der finnes to ulike baner som dressurkonkurranser utføres på:
- Bane A er 20 meter bred og 60 meter lang.
- Bane B er 20 meter bred og 40 meter lang.
På en dressurbane er det bokstaver som hjelper rytteren å vite hvor hun/han skal gjør de ulike øvelsene. På banen er bokstavene A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S, og V markert på barrieren, der er også bokstaver inne på selve banen: G, I, X, L og D. Markeringene hjelper til å lokalisere hvor de ulike øvelsene skal utføres.
Redaktør -