Tore Kopren – distriktsleder i Rogaland Røde Kors – kom inn i Røde Kors-miljøet ved en tilfeldighet som 16-åring. Nå er han passert 63, og trives ennå godt i miljøet.
- Jeg prøver å skjerme helgene som best jeg kan, men noen kurs og aktiviteter blir det jo da også. Men jeg liker rett og slett ikke å være ”låst” opp med avtaler og jobbing i helgene, forteller Tore ærlig.
Men han bør nok ikke ha dårlig samvittighet for det. Siden kona Berit ukependler til Oslo, blir det en del timer med Røde Kors-arbeid i ukedagene.
- Det begynte med at jeg skulle ta et førstehjelpskurs mens jeg var speider. Instruktørene syntes jeg var så flink til å legge bandasjer, og ville ha meg med i hjelpekorpset, forteller Tore og smiler, det legges ikke like stor vekt på en slik ferdighet i dag. - Men i alle fall, de ville ha meg med – og jeg var ikke vanskelig å be. Eneste problemet var at jeg bare var 16 år, mens aldersgrensen for å være med i hjelpekorpset var 18. Jeg fikk derfor starte med mindre ansvarsfulle oppgaver først, og ordinære oppgaver etter hvert. Tore Kopren var aktiv i hjelpekorpset til Stavanger Røde Kors i 4-5 år, før han reiste til Bergen – og siden Oslo – og kom hjem med nyttige kunnskaper i psykologi, pedagogikk og sosiologi.
Tillitsvalgt
Da han kom tilbake til hjemtraktene etter studiene, ble han på nytt med i hjelpekorpset, og senere innvalgt i styret i lokalforeningen i Stavanger. Da Odd Helgevold døde, tok han over ledervervet i foreningen. Senere ble han leder for RRK, og også en periode leder i kontrollkomitèen i Norges Røde Kors. Nå er han igjen leder i RRK – men han synes det er annerledes nå enn sist.
- Jeg må si at jeg likte den gamle representantskapsmodellen mye bedre. Med den hadde distriktene større påvirkningsmulighet, siden representantskapet sto over landsmøtet. Med dagens modell er distriktene fratatt denne myndigheten, og har i dag bare en rådgivende funksjon.
- Hva er Rogaland Røde Kors i forhold til lokalforeningene?
- Vi er et koordineringsorgan. Og vi har ingen eksistensberettigelse uten lokalforeningene. Vi har ingen fremtid uten dem, sier Tore.
Seniorrådgiver
Til daglig er han seniorrådgiver ved Stavanger Universitetsjukehus, og har en sentral rolle i ledelse og organisasjonsutvikling. I praksis vil det si at han sitter i sykehusets ledelse og fungerer som rådgiver for administrerende direktør.
- Jeg bærer alltid to hatter. Sykehuset har jo behov for Røde Kors og de tjenestene organisasjonen kan tilby. Men jeg opplever det ikke problematisk. I Amerika er det forresten veldig vanlig at frivillige jobber innenfor sykehusene med ulike oppgaver. Jeg tror dette vil bli mer vanlig her også i fremtiden.
Tore Kopren mener Norge i så måte befinner seg i en brytningstid. Det er svært mange nordmenn som gjerne kan tenke seg å gjøre en frivillig innsats for andre. Det synes jeg vi i Røde Kors må legge til rette for.
Gjensidig nytte
- Har du fått bruk for erfaringene fra Røde Kors i yrkeslivet ditt?
- Å, ja, absolutt. Hadde jeg ikke gått inn i Røde Kors den gangen som 16-åring, hadde jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Og denne ballasten har også vært svært viktig for meg i det profesjonelle livet mitt.
- Men nå kan du gjerne bruke yrkesmessige erfaringer i vervet som distriktsleder i RRK?
- Ja, nå føler jeg det går begge veier. Ballasten fra Røde Kors er ennå nyttig i jobben min. Samtidig ser jeg at erfaringer og kunnskaper fra arbeidet mitt kan brukes i ledervervet i organisasjonen RRK.
- Sønnene dine er ikke aktive i Røde Kors?
- Nei, det har vært lite og det har jeg syntest var litt synd. Men vi har jo tre barnebarn, så jeg får forsøke å påvirke dem litt i årene som kommer…
Redaktør -