Stephan Didriksen har fått god kontakt med en gammel bjørn
Det største, skjønneste og mest imponerende bygværk i byen”
I 1893 kunne Stavangers befolkning for første gang nyte synet av den nye praktbygningen. Et hus fullt av små, store, skumle, rare, og fremmede skapninger. Et snev av den store eksotiske verden var på plass i byen.
”Fra Stavanger Museums aarsberetning for 1905:
Af stor interesse er en desmer- eller moskuskatt (Genetta genetta) der blev indsendt den 28. oktober til museet af gaardbruger Erik Husvæg, der havde fundet den død udenfor sin ladebygning. Den havde nok forspist seg på en del slaggtavfald, da dens mave og spiserør og mund var proppfuld med mad.”
I 1904 var misjonsprest Elle endelig tilbake i Sokndal etter et langt kristningsoppdrag på Madagaskar. Og med seg i reiseveska hadde han en liten venn. En madagassisk moskuskatt. Et lite kjæledyr som var blitt så tamt, at det etter hvert gikk fritt omkring på Elles gård. Gården ble nok etter hvert for liten, og eventyrlysten for stor for krabaten, for den startet med å ta seg stadig lengre turer bort fra hjemmet. En dag var den borte for godt. Et år etterpå ble den funnet av en bonde på Jæren, stiv og kald på toppen av en haug med slakteavfall. Den lille moskuskatten hadde spist seg i hel.
I kjelleren til Musegata 16, blant skeive dyr og smilende skjeletter, omringet av bjørn, puma og krokodille, står det lille, forskremte, kattelignende dyret. I over hundre år, siden den døde av for mye mat, har moskuskatten bodd på Stavanger Museum.
Den flekkete katten deler hjemmet sitt med elefanter, strutser, flodhester, gribber, og hundrevis av andre dyr og fugler i tre etasjer i Musegata 16. Bak glassmontre, fryst fast i en bevegelse, stirrer de ut på skuelystne museumsgjester. Og slik har de stått, til glede for nysgjerrige unge og gamle, så lenge de fleste av oss kan huske. Den store afrika-utstillingen, med elefanten, løven og krokodillen, den skumle lysefjordbjørnen i glassmonteren på hjørnet, som vi alltid sprang fort forbi, det store hvalskjelettet i kjelleren eller kalven med to hoder. De er der alle fremdeles, en søndags formiddag i 2006.
Gave fra kaptein Carl Pedersen
Helt i bunn av museumsbygningen, i kjellerrommet, finnes fremdeles skjelettet etter vågehvalen som ble slaktet med Ljå i Gandsfjorden i 1884. Men i tillegg er rommet fylt med gamle utstoppede dyr, hodeskaller og skjeletter. Alle er de hentet ut fra sin mørke tilværelse i museets magasin, og inn igjen i berømmelsens lys. De er blitt en del av utstilling ”Skeive dyr og smilende skjeletter”, Stavanger Museums 125-års jubileumsutstilling. Her kan de besøkende lære mer om historien til den store bygningen og alle dyra den huser.
Den lille moskuskatten står forskremt og kikker bort på hvalskjelettet. Som en av sine nærmeste naboer har den gaven kaptein Pedersen forærte museet i 1887. Et av museets eldste dyr - en svær glisende puma. Svært så skummelt ser den ikke ut etter at den mista begge hjørnetennene sine. Riktig så spenstig ser den heller ikke ut, heller litt tykk og firkanta i kroppen. Men alt har sin naturlige forklaring. Taksidermisten som skulle lage kroppen som skinnet skulle tres utpå, hadde nemlig aldri sett en puma før. I tillegg så var han ikke taksidermist, men møbelsnekker. I dag har Stavanger to taksidermister med lang utdannelse. Noe forandrer seg, men det meste er slik som før i det store huset i Muségata 16.
FAKTA OM STAVANGER MUSEUM, ZOOLOGISK AVDELING
- Avdelingen består av tre etasjer med utstoppede dyr og fugler.
- I Pattedyrutstillingen finnes 130 dyrearter fra hele verden. Den ble satt opp på 50-tallet, og mange av dyrene her er opp mot 100 år gamle
-En hel etasje er viet til fuglenes verden. Her finnes en egen utstilling av Rogalands fuglefauna, i tillegg til flygende vesener fra alle verdens hjørner.
Utstillingene kan besøkes hver søndag fra 11-16. I skoleferier er der utvidet åpningstid.
Redaktør -