Elrisk jobber fortsatt for å få sjøkabel, men stiller også spørsmål ved hele behovet for ny kraftlinje
Elrisk stiller spørsmål ved behovet for ny kraftlinje mellom Lysebotn og Stavanger i sin høringsuttale til programmet for konsekvensutredningen.
En forsterkning av strømforsyningen til byområdene på Nord-Jæren er bare ett av formålene for den nye kraftlinjen. Andre formål er å forsterke sentralnettet for krafteksport til utlandet og en forsterkning av forsyningen til Sør-Rogaland.
-Vi mener det er mulig å forsterke forsyningen til Stavanger/Sandnes-området uten å bygge denne kraftlinjen. Og det er mulig å gjøre forsterkningene til de andre formålene uten å gå gjennom våre sårbare områder. Det kan løses ved å føre kraften til andre steder sør for Sandnes. Det sier vi ikke for å velte belastningen over på noen andre, men vi mener at også dette bør utredes, sier Eivind Sandsmark i Elrisk.
Fire ganger behovet
Den planlagte kraftlinjen har en kapasitet på 3.000 megawatt. Det er fire ganger mer enn det høyeste forbruket som noen gang er målt i Stavanger/Sandnes-området.
-Det er aldri målt høyere forbruk enn 750 MW. I dag er det to linjer inn med en effekt på 750 MW hver. Det skal tas høyde for at den ene ligger nede, og dette er en region i vekst, så vi er enige i at kapasiteten må økes. Men det kan gjøres på langt enklere måter. Det er ikke nødvendig å båndlegge viktig rekreasjonsareal tilsvarende 1.000 fotballbaner i en region hvor folketallet vokser og behovet for slikt areal øker, mener Sandsmark.
-Vi spør oss hvorfor 3.000 MW med strøm må føres til Stokkavannet i Stavanger. Og vi spør oss hvorfor disse linjene må strekkes gjennom viktige områder i Sandnes samtidig som det jobbes med å legge alle luftstrekk i Stavanger i kabler i bakken. Det er demokratisk viktig å få svar på slike spørsmål, sier han.
Elrisk jobber fremdeles for at en eventuell kraftlinje må legges som sjøkabel for å skåne både Riska og omkringliggende områder.
-Lyse mener strekket er for langt, og de viser til at det går såpass mange ras i Lysefjorden at telekablene som ligger på bunnen i dag skades ganske ofte. Vi mener at selv om sjøkabel skulle vise seg å ikke være det rette helt fra Lysebotn, vil det likevel være mulig å legge deler av traseen i sjøkabel for å skåne utfartsområder i Strand og på Riskalandet, sier Sandsmark.
Mer synlige
Elrisk tar også opp en rekke andre momenter i sin uttale. De krever blant annet at alle alternativ skal utredes like nøye – også de som var med i den forrige utredningen for ti år siden. De krever også at det tas hensyn til konsekvensene for natur og friluftsliv, dyre- og fugleliv, landbruk og næringsliv langs de alternative traseene. Elrisk representerer en rekke grunneiere og lag og organisasjoner.
-Vi har stor bredde blant våre medlemmer, og det er stadig flere som knytter seg til oss. Det er viktig for å ha nødvendig tyngde bak synspunktene våre, mener Sandsmark.
Fristen for høringsuttalen gjorde at Elrisk hadde en hektisk høst og førjulstid. I tiden framover vil fokuset være mer på rekruttering, informasjonsmøter og aksjoner.
-Vi vil kontakte politikere og arrangere møter og være mer aktive og synlige i vår. Vi prøver også å få til et møte med Lyse hvor vi kan diskutere alternative løsninger, sier Eivind Sandsmark.
Redaktør -