Malin Bergman (til venstre), Ine Solland, Andreas Jakobsen, Siv Nesse, Kristoffer Austad og Askepott har vært med på Kardemommebyfest i skogen. Nå gjør de seg klare til å spise popcorn.
Klokken er ett på ettermiddagen, men det er helt stille i Riskatun barnehage. På denne tiden av dagen ville man forventet å se masse barn løpende rundt og leke. Men her er det ingen barn som roper og hoier. Den eneste personen i lokalet er leder for barnehagen, Gunn Mattson. Hun forklarer:
- Vi har fasilitetene som en vanlig barnehage, men i 1998 la vi om til å bli naturbarnehage. Alle barna er ute på de forskjellige basene våre i området.
Barnehagen har tre grupper. To av dem er på hver sin faste base ute i skogen, mens den siste er på gården. Selve barnehagen har også litt gårdspreg. Her står en geit, noen kaniner. I den lille kjøkkenhagen er det i ferd med å gro fram både sukkererter og broccoli.
Vi vandrer opp mot den ene basen i skogen. Mattson forteller om barnehagens konsept.
- Som i vanlige barnehager er målet å fremme sosial kompetanse. Vi mener vi har den optimale måten å fremme dette på. Ute på basene har ikke ungene leker, derfor må de samarbeide om å finne på kjekk lek. Friluftsliv er i historisk sammenheng en viktig del av vår nasjonale identitet, her fremmer vi disse verdiene. Man må i tillegg erfare friluftsliv for å bli glad i det.
Kardemommeby
Oppe i skogen møter vi en vegg av stemmer og rop. Her er barna. I dag er det Kardemommebyfest, og ungene har alle malte ansikter.
- Jeg er røver, roper en gutt med påmalte skjeggstubber.
Etter hvert ser vi også flere stykk tante Sofie, løver og politimester Bastian. En god del av barna klatrer i et veltet tre. Det perfekte klatrestativ.
- Vi prøver å være en motvekt til kommersialiseringen av barndommen. Ungene kjøres jo rundt fra aktivitet til aktivitet. I skogen får leken en annen kvalitet. Barna er tvungne til å samarbeide. I barnehagen styrer lekene leken. Her ute er det, i forhold til inne, minimalt med konflikter. De ansatte trenger svært sjelden å ordne opp, sier Mattson.
Helseforebyggende
I tillegg til at barna leker bedre, er en slik type barnehage svært helseforebyggende. Det største problemet for barn i dag er inaktivitet. Her ute får ungene masse variert bevegelse, i ulendt terreng. Mattson forteller at koordinasjon og motorikk her utvikles på et tidligere stadium.
- Mellom syv og ti prosent av barn i Norge har motoriske problemer. Det er kjent at motorikk ligger til grunn for all annen utvikling, blant annet konsentrasjon. Vi opplever også en annen positiv bi-effekt. Det er at språkutviklingen ligger lenger framme hos disse barna.
Vel oppe på basen står en lavvo. Glade barn løper rundt og leker. Vi ser både disser og slengtau i krattet. Flinke foreldre som har vært med på dugnad, har bygget et do, laget stier og skal sette opp en taubane snart. Inne i teltet er det stille og dyp konsentrasjon. Rundt et bål her sitter barna og kikker mot sentrum. En stor jerngryte står over bålet.
- Vi skal poppe popcorn, forteller barna begeistret.
Også geitekillingen Askepott er inne her. Askepott ble født i barnehagen, og barna fikk på den måten oppleve livets mirakel på nært hold.
Refleksjon og ettertanke
Mattson forteller at barna ikke tvinges til aktivitet ute i skogen. Refleksjon er også en viktig del av barnehagelivet:
- Hvis et av barna har lyst å ligge og kikke på himmelen, så får de lov til det. Vi har flytter oss mellom faste baser. Slik får barna oppleve syklusen og reflektere over endringene i naturen.
Ungene er i blandede grupper fra ett til seks år. I år er de minste to, men til neste år skal det komme flere mindre barn.
- Da vil vi ta med disse barna. De må få være med i naturen, men selvsagt på egne premisser. Med bæremeis og det hele, sier Mattson.
Gryta med popcorn er klar. Ungene jubler.
Redaktør -