Ikke liv lage med sopp

Nils B. Undheim er en av personene bak Jæren Sopp. To ganger har han vært med å se at ideen ikke var liv lage. Nå er han mer skeptisk til ytterligere satsninger.

Ikke liv lage med sopp

 

Nils B. Undheim er en av personene bak Jæren Sopp. To ganger har han vært med å se at ideen ikke var liv lage. Nå er han mer skeptisk til ytterligere satsninger.

 

Av Sjur O. Anda

 

– Jeg vil ikke si aldri, men nå er jeg fornøyd med å gjøre det jeg kan. Tror nok ikke det blir noen flere lignende eventyr. Det er godt å få ta det litt med ro nå, sier Nils B. Undheim. Etter to konkurser i soppbransjen, er han fornøyd med sitt daglige virke som hønseoppdretter.

– Vi klarte nesten å stanse i tide nå siste gangen, og det var stort sett bare vi selv som tapte på forsøket. Det var verre første gang. Det var en skikkelig konkurs, sier Undheim. Han og hans tre partnere måtte i vår innse at det ikke var liv laga med sopproduksjon på Jæren. Totalt jobbet rundt 15 personer på anlegget. De fleste deltid. I tillegg til å tape mye penger, har Undheim også lagt ned mye tid og energi på å få soppeventyret til å gå. Først som daglig leder i Jærsopp, senere som styreformann i Jæren Sopp.

 

God tro

– Første gang var det kapitalkostnadene som knekte oss. Vi hadde nok inntekter til å dekke driften, men ikke lånene. Jeg trodde at det skulle gå bedre andre gang. Da hadde vi ikke like mye gjeld å slepe på, men det er som kjent forskjell på teori og praksis, sier Undheim lakonisk. Det som skjedde da var at komposten ble dårlig, og at avlingene dermed ble dårligere. Samtidig sørget polsk sopp for at prisene ble presset. Mens Jæren Sopp først og fremst trodde de skulle konkurrere mot nederlandsk sopp, gjorde de polske produsentenes inntog på det norske markedet, at situasjonen ble mye vanskeligere. Det er for stor forskjell på det norske og polske kostnadsnivået.

– Vi fikk litt høyere priser fordi grossistene kunne prise norske produkter noe høyere enn importert, men dette var ikke nok, sier Undheim.

               

Fortsatt venner

Økonomiske nedturer kan fort tære på vennskap og kjennskap, men han og de andre interessentene bedriften har kommet ut av konkursen uten å ryke uklar.

– Jeg føler at vi har opptrådt på en måte som gjør at folk har tiltro til at vi har gjort vårt beste, selv om det selvfølgelig er ubehagelig at folk taper penger på det en driver med, sier Undheim. Selv har han også tapt mye.

– Vi var avhengige av de samme folkene da vi startet for andre gang, men var veldig bevisste på å ikke komme på etterskudd, og sa selv stopp så snart vi så at det ikke gikk, sier Undheim. Selv om det har vært en tung periode, føler han at han har lært noe av dette også.

– Det tar på å drive så tungt som vi har gjort nesten hele tiden siden vi startet i 1995. Det er en masse dugnadsarbeid som ligger i disse hallene, og det gikk nok litt på bekostning av kyllingoppdrettet som jeg drev parallelt. Nå har vi fått prøve oss i alle fall. Målet var jo å skape gode, norske, produksjonsarbeidsplasser, men satsingen var tydeligvis feil.

 

Av Sjur O. Anda

 

Bildetekst: Det er ikke mye som minner om sopproduksjon i disse hallene, men Nils B. Undheim er glad for at de stoppet i tide.

Redaktør -