Oddvar Skjæveland har mye lokal mat av høy kvalitet. Skjæveland gardsutsalg startet i det helt små da han som seksåring solgte poteter for bestefaren langs vegen i 1972.
De ti første årene var tøffe for Skjæveland gardsutsalg, men nå er det sving over handelen hos Oddvar Skjæveland. Om vi legger godviljen til kan vi nesten si at han har hatt samme jobben siden han var seks år gammel.
Det var nemlig i 1972 det startet for hans del. Da var han bare seks år gammel, og satt langs vegen og solgte poteter for farfaren. Av en salgssum på tjue kroner per sekk gikk to kroner i lommen til den lille gutten fra Skjæveland. Altså en avanse på ti prosent. Et enkelt regnestykke, men kremmeren langs vegen hadde tross alt ikke begynte på skolen ennå.
- Det var litt komplisert når de kom med en hundrelapp. Jeg tror jeg kan ha hatt denne jobben helt til jeg ble 12-15 år. Det var min første sommerjobb, og jeg hadde den vel hele tiden mens jeg gikk på skolen. Da jeg ble så gammel at jeg fant egen jobb, fortsatte farfar med et selvbetjent utsalg. Folk tok sine varer, og la pengene i en boks. Da ble sesongen også litt lengre. Slik holdt han på til vi overtok i 1990, og jeg fortsatte på samme måten. Vi dyrket poteter, lagret, og solgte selvbetjent mens vi var på jobb, minnes Skjæveland.
Satset på gard og butikk
- Var folk så ærlige og redelige at det var mulig å drive på denne måten?
- Ja, opp til et visst nivå. Så begynte vi å produsere grønnsaker og egg. Vi fikk flere varer, og det kom flere folk, og da ble det også mer tjuveri. Vi hadde selvbetjent fram til høsten 2000. Den første desember 2001 startet vi den nye butikken med betjening. Moren min, svigermor og kona delte på å stå der på dagtid, og så hadde vi skoleungdom på kveldstid, forklarer Skjæveland. Fire år før det tok han et karrierevalg, og sluttet i sin faste jobb som forskalingssnekker i AS Betong.
- I 1995 begynte jeg å drive gard på heltid basert på dette utsalget. Vi måtte ta et valg. Garden hadde for mye drift til å håndteres utenom arbeidstiden, så vi ville prøve å se om det gikk. Det var ”knage” og tungt de første seks til åtte årene, og vanskelig med inntjeningen. Det var ikke mer enn at vi klarte oss akkurat, og det var ingen rom for investeringer. Da jeg startet i 95 hadde jeg hundre høner, og rundt ett mål med grønnsaker. I dag har vi sju et halvt tusen høner og rundt åtti mål grønnsaker, forklarer kremmerbonden, og fortsetter:
- Rundt seksti prosent av produksjonen vår går ut fra egen butikk, det resterende går til grossist.
Best på både pris og kvalitet
Butikken til Skjæveland kan nok bære preg av dyre nisjeprodukter hjemmeprodusert i liten skala. Men selv er han fast bestemt på at han ikke bare er konkurransedyktig i forhold til kvalitet, men også når det gjelder pris i forhold til de store lavpriskjedene.
- Jevnt over så mener jeg at vi ligger lavere enn de store lavpriskjedene.
- Billigere enn for eksempel Rema 1000, altså?
- Ja, på de varene vi produserer selv så er vi langt billigere enn Rema 1000, men også på enkelte av de varene vi kjøper inn, påstår Skjæveland. Det er nemlig basisvarene, de fleste som vi finner i den avkjølte grønnsaksavdelingen, som utgjør butikkens handelsfortrinn. De fleste varene her skal ikke gjennom noen ledd, og transportlengden er bare noen hundre meter.
Eksklusive nisjeprodukter
Skjæveland viser oss det han har kaldt gardsmatavdelingen. I disse hyllene finner vi nisjeprodukter fra småskalaprodusenter som de store kjedene ikke er interessert i. Svært mange av varene er produsert lokalt på Jæren. Tanken til Skjæveland er at hvis kunden svinger innom for å kjøpe billige og gode basisvarer, så er sjansen stor for at et og annet nisjeprodukt også finer vegen oppi handlekorgen.
- Kunden kommer her for å kjøpe egg og poteter, og så kjøper de også med seg noen av disse spesialproduktene som nok er litt dyrere. Men dette er jo ikke hverdagsprodukter, det er mer til fint, avslutter bonden med et smil.
Redaktør -