Husets vestside skuer ut mot havet. Wiig ønsker med tiden å skifte ut vinduene med noen som ligner mer på de som satt i fra gammelt av.
De forskjellige generasjonene har fått sette sitt eget preg på interiøret på Wiig-garden. Det bærer det romslige huset preg av. Et mykt vegg-til-vegg-teppe i grønt rammer inn møbler og annet inventar fra høyst forskjellige tider. De store vinduene i stuene peker rett ut mot Jærhavet.
- Dette er nok det eldste møbelet her inne, sier Bodil Løge Wiig, og peker på en vakkert utskåret benk langs den ene veggen.
- Den har stått på en seilskute, men vi har ikke klart å finne ut hvor den kommer fra eller hvor gammel den er, sier Wiig, og legger til at heller ikke fylkeskonservatoren greide den jobben
Tre store stuer peker ut mot havet, den fjerde ligger på østsiden med gardsbruket på utsiden. Mellom alle rommene er det skyvedører, sånn at huset kan brukes til både møter, mat og pauser, alt etter hva gjestene til Wiig måtte ønske.
Det var for tre år siden at hun begynte å ta det gamle huset til svigermoren i bruk som kurs- og konferanselokaler.
Stor etterspørsel
- Jeg hørte om noen andre som drev på tilsvarende måte, og syntes det hørtes kjekt ut. De sa at når du bor på en så fin plass så er det mange som ønsker å komme her. Jeg begynte litt forsiktig, men nærmest før jeg hadde kommet skikkelig i gang, så begynte folk å ringe for å bestille, minnes Bodil, og legger til at hun nesten ikke har drevet noe reklame for plassen.
- Etterspørselen kan nok svinge litt, men jeg er veldig godt fornøyd med sånn som det har vært.
Det nyeste på Wiig-garden er at de nå også har begynt å ta imot overnattingsgjester.
- Vi har syv soverom og ti senger, sier Wiig, men legger til at kapasiteten kan økes som en følge av godt naboskap på Vik:
- Når vi får hjelp av naboen som driver ”bed & breakfast” så kan vi totalt stille med ti rom og femten senger.
- Av og til er det som kjent helt sprengt på hotellene her i distriktet, og da sender de gjerne folk ut her, sier Wiig.
Middag og hjemmelaget mat
Selve huset ble bygget i 1894 av besteforeldrene til Wiigs ektemann. Det var et stort hus på den tiden, altså ikke noe typisk Jærhus, og det var høyt under taket. I 1950 ble huset bygget litt om, og da ble også takhøyden noe redusert. Det var Elen Kirstine Kvalbein fra familiegarden Kvalbein som fikk huset bygget i sin tid. Samarbeidet med familiegarden på Brusand er intakt. Når Wiig serverer middag til gjestene sine, kommer maten fra Jærgarden Kvalbein. Men hun bedyrer at det alltid vanker hjemmelaget mat også, så som kaker, dessert og enklere lunch-retter. Det første Wiig gjorde når hun startet opp var å få det gamle stedbundne kjøkkenet godkjent av Mattilsynet. I tillegg har hun sikret seg skjenkebevilling med alle rettigheter. Hun understreker imidlertid at det ikke er en vanlig restaurant hun driver:
- Dersom kundene mine vil ha middag, så må de nok forhåndsbestille, forklarer hun. For overnattingsgjester følger imidlertid frokost med. Så langt det er mulig så bruker vi lokalt produsert mat, sier Wiig.
Bedrifter og lag
- Hvilke typer gjester har du?
- Siden jeg har åpent fra mandag til fredag, så er det ofte bedrifter, organisasjoner og offentlige etater, sier Wiig, og legger til at hun har valgt å konsentrere aktiviteten om ukedagene.
- Men når det gjelder overnatting så har vi også en del turister, forklarer hun.
- En del av de bedriftene som kommer har jo også med seg gjester fra utlandet. Jeg tok en liten opptelling her om dagen, og fant ut at jeg har hatt gjester fra sytten forskjellige nasjoner, sier hun ivrig og henter fram en liste.
På listen står det både Russland, Kasakhstan, Korea og Malaysia for å nevne noen.
- Hvordan er responsen blant gjestene?
- Jeg får mange gode tilbakemeldinger, og det at jeg ikke har avertert så mye, sier vel egentlig sitt. Jeg har fått både julehilsener og blomster, sier hun, og peker på en flott orkidè som står i vinduskarmen.
Wiig henter fram et fotoalbum som hun har fått tilsendt fra et tysk ektepar som var her i sommer. Her er det bilder fra hele sykkelturen de hadde i Norge.
- Det er så nydelig laget, med tysk presisjon, sier hun begeistret, og blar gjennom albumet og peker. Jeg får mange sånne koselige overraskelser, sier hun fornøyd.
Redaktør -