Professor i samfunnskunnskap, Inge Bø, er en ev flere samfunnsforskere som peker på at urbaniseringen har nådd bygdeungdommers hoder.
Samfunnsforskere mener forskjellene i verdisyn mellom ungdom i bygd og by er i ferd med å jevne seg ut.
- Tendensene er klare. Bosted får stadig mindre å si for ungdommers verdisyn. I dag er informasjonsflyten så geografisk omfattende at ungdom utsettes for de stort sett samme påvirkningskildene, uavhengig av hvor man vokser opp. Hvis et klesplagg blir mote et sted, tar det ikke lang tid før det forplanter seg videre. Men denne utjevningstendensen er ikke bare mellom bygd og by i Norge, ungdom blir likere verden over, sier professor i samfunnsfag, Inge Bø.
Bø er tilknyttet Høgskolen i Stavanger og har hatt barn og unges oppvekstvilkår som spesialområde i en mannsalder. Hans oppfatning av norsk ungdomskultur stemmer overens med andre samfunnsforskeres resultater: Om man vokser opp i ei bygd eller en by har per i dag lite å si for hvilket verdisyn man utvikler.
- I dag hører ungdom på den samme musikken og går i de samme klærne uavhengig om de bor på Vigrestad, Sandnes eller Stavanger. Man skal ikke langt tilbake i tid før forskjellene var betydelig større, mener Bø.
Endring over tid
Ungdomskultur har lenge fascinert samfunnsforskere. I en undersøkelse foretatt på 1960-tallet (Per Olav Tiller m.fl.) konkluderte man med at ungdom i bygde-Norge hadde andre håp og drømmer for framtiden enn hva byungdom hadde. Ting som arbeid, familie og lokal tilhørelse betydde mye på bygda, mens status, eiendom og utdannelse sto høyest i kurs blant de undersøkte byungdommene. I en liknende undersøkelse foretatt av Senter for bygdeforskning og Mariann Villa på 1990-tallet, slås det fast at eiendom og statussymbol har blitt et viktig framtidsmål også utenfor byene. Forskjellene i utdanningsorientering var også blitt merkbart mindre. Professor Bø er enig med Senter for bygdeforskning og Villas konklusjon.
- Urbaniseringen har nådd norsk bygdeungdom. Ungdomskulturen har blitt mer homogen. Et resultat av denne utviklingen kan være at gamle tradisjoner vannes ut og etter hvert forsvinner, tror Bø.
Bygdesolidaritet
Urbaniseringstendens blant bygdeungdom til tross, både Inge Bø og Mariann Villa mener det fortsatt er visse forskjeller å spore mellom bygd- og byungdom.
- Fellesskapstanken. Den har fremdeles bedre levevilkår i bygde-Norge enn i byene. Man kan gjerne kalle det et kulturelt etterslep, men undersøkelser viser at ungdom på bygda er mer opptatt av felleskapet enn hva tilfellet er blant ungdom i byen. Sagt på en annen måte, byungdom er generelt mer egoistiske, forklarer Bø.
Villa skriver i sin konklusjon at ”det er viktig å påpeke at selv om eiendom og statussymbol ser ut til å ha blitt viktig også på bygda, har ikke dette skjedd på bekostning av lokal identitet, tilhørelse og familieorientering”.
Utdanning avgjør
Men forskjellen i fellesskapstanken er ikke tilstrekkelig for å forklare ungdommers verdiorientering anno 2004. Skal man undersøke hva som skaper forskjeller i verdisyn blant den oppvoksende generasjonen, må man se på utdanning, mener professor Bø.
- Utdanningsforskjellene mellom bygd og by er små. Men det oppstår en ulikhet i verdisyn mellom de som velger å ta utdanning og de som ikke tar utdanning. Og da snakker jeg ikke om at forskjell i skolegang kan føre til forskjell i inntekt, men at forskjellig grad av utdanning skaper ulike verdisyn. Så mens forskjellene mellom by og land utviskes, så er det den kulturelle kapitalen som vil skape forskjellene i framtiden, spår Bø.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -