For ambisiøse mål?

Norske myndigheter har satt som mål at 10 % av norsk landbruk skal være økologisk drevet innen år 2010, og innen 2015 skal andelen være oppe i 15%. Selv om antallet økologiske gardsbruk stiger, så er det et langt stykke igjen til målet er nådd.

Undersøkelser viser at en av fire økobønder vurderer å legge om til ordinær drift i nær framtid. En slik utvikling er i strid med både regjeringens mål og forbrukernes ønsker. Økologiske matvarer selger mer og mer i Norge, og etterspørselen øker i takt med større bevissthet om matvarers opphav.

Magne Rasmussen er informasjonskonsulent i Debio, kontrollorganet for økologisk produksjon, foredling og salg. Han melder om en økning i bedrifter som søker om godkjenning for foredling, import og omsetning av økologiske produkter.

- Vi har hatt en vanvittig økning etter nyttår, altså bare i år. I fjor opplevde vi en rekordøkning, og det har bare fortsatt i år.

- Utviklingen går i retning av at det er svært mange som ønsker denne merkingen, egentlig innen svært mange forskjellige bransjer. Det er helt klart at det som ligger til grunn er at markedet i stadig større grad etterspør økologiske varer. Innenfor foredling, import og omsetning ser vi den største økningen. Det er mer stabilt innen primærproduksjonen. Det er svak økning der også, men langt fra i samme grad. Den økte etterspørselen etter økologiske varer har altså ikke resultert i en tilsvarende økning innenfor råvareproduksjonen.

 

Jærkommunene blant sinkene

Oikos, fellesorganisasjonen for økologiske forbrukere og produsenter, har gjennomført en undersøkelse for å finne ut hvor langt landets kommuner har kommet i å nå målet om 10% økologisk landbruk.

Innen utgangen av 2007 hadde 58 kommuner oppnådd målet. Ingen av jærkommunene er med på denne listen. Fylkesoversikten viser at kun 0,8 % av landbruksarealet i Rogaland er økologisk drevet. Til sammenligning er Oslo oppe i 11,3 prosent. Gjennomsnittet for alle fylkene er rundt 5 %.

Jon Magne Holten er fagsjef for landbruk i Oikos.

- Hvorfor kommer Rogaland såpass dårlig ut i denne undersøkelsen?

- Jeg tror Jærbonden er veldig fokusert på høy avling, og sånn sett er de ledende i landet. Med økologisk vil de gå noe ned i avling, og det tror jeg sitter langt inne hos Jærbonden, sier Holten, men understreker at nettoinntekten ikke nødvendigvis trenger å gå ned når du blant annet slipper store utgifter til kunstgjødsel.

- Jærbonden skiller seg ut fra resten av landet med et veldig intensivt jordbruk og høye avlinger. Det er ikke miljømessig gunstig. Det skaper en del avrenning av nitrogen og fosfor til både hav, grunnvann, bekker og vassdrag, sier Holten.

 

Det offentlige kan bidra

Styreleder i Oikos Rogaland, Harald Wiig Bjørn-Nielsen, mener at myndighetene selv kan bidra til å få opp andelen økologiske produsenter.

- Tror du vi kan nå målet om 15% økologisk landbruk innen 2015?

- Det kommer an på hva Norges største forbruker gjør, sier Bjørn-Nielsen og sikter til det offentlige. Han trekker fram Danmark som et eksempel:

- I København kommune er 50% av all mat som blir kjøpt inn og solgt i kantiner økologisk, og målet er at dette tallet skal opp i 80%. Dersom norske myndigheter hadde gjort det samme, for eksempel sagt at 30% av all mat som blir innkjøpt gjennom offentlige kanaler skal være økologisk, så hadde målet allerede vært nådd. Det er altså vilje det står på. Når markedet begynner å etterspør en vare, så er næringslivet sånn at de kommer etter.

- Tror du bøndene på Jæren etter hvert vil satse mer på økologisk produksjon?

- Jeg tror at før eller siden vil omleggingstakten endre seg også her i Rogaland.

- Hva gjør dere for å oppmuntre bøndene til å legge om?

- Vi prøver jo å vise oss fram og si at økologisk produksjon faktisk er et alternativ, men vi har et lite organisasjonsapparat her i Rogaland.

- Jeg syns fylkesmannens landbruksavdeling er flinke til å formidle budskapet om økologisk produksjon til bøndene, avslutter Bjørn-Nielsen.

Redaktør -