Kåre Wiig og Roy Flataukan gjør alt for å skjerme veksthuset på Orre mot virus.
De ansatte på Wiig Gartneri på Orre får ikke lov å kjøpe utenlandske tomater i butikken. Det er ikke fordi Kåre Wiig er en urimelig arbeidsgiver, men fordi han er nødt til å skjerme veksthuset sitt for det fryktede pepinoviruset. Det kan knekke ryggraden på ethvert veksthus i Norge.
- Hvis du går i en butikk og kjøper en tomat fra Spania, og den er smittet, vil saften fra denne tomaten ved berøring også smitte vår kultur, sier eier Kåre Wiig. - Da må vi røske opp absolutt alle plantene, og det hadde vært en katastrofe for oss, sier han.
- Hvis ikke økonomien er god, kan dette viruset ta fullstendig knekken på en bedrift i denne bransjen, sier han.
Selv om tomat og potet er i slekt, er det helt andre skadegjørere enn potetål veksthusnæringen må skjerme seg mot. Wiig gartneri på Orre er Norges største. Det moderne veksthuset har sjøen som nærmeste nabo, og her dyrker de tomater, agurker og de avler også fram småplanter.
Utbredt virus
- Er det vanlig at utenlandske tomater i butikken er smittet?
- Ja, men det er ikke farlig for mennesker, understreker Wiig, og fortsetter: - I utlandet har næringen valgt å leve med og akseptere problemet. Den norske veksthusnæringen gjør sitt ytterste for å hindre at den kommer her. Jeg vil anta at kanskje rundt 80 prosent av de utenlandske tomatene i butikken er smittet, sier han.
- Hva er det da som er problemet med dette viruset?
- Hovedproblemet er at viruset hemmer planteveksten og reduserer avlingene og dermed også inntektene, forklarer gartneren, og legger til at tiltak nummer en er renslighet.
- Her er vi mer opptatt av at folk vasker hendene sine etter at de har spist, sier han, og smiler. - Og selvsagt etter toalettbesøk.
Det er ikke bare tomaten som har en fiende i den mikroskopiske virusverdenen. Fienden til agurkplanten heter agurkgrønnmosaikkvirus.
- Vi er ikke helt sikre på hvordan den kommer inn i kulturen, sier Wiig. - Den ble påvist i en del gartnerier i fjor, og de måtte røske opp alle plantene og desinfisere, minnes han.
- Vi er svært opptatt av å dyrke våre egne grønnsaker, understreker teknisk sjef Roy Flataukan. - Jo mer importerte grønnsaker, desto større er smittefaren, slår han fast.
- Dette gjelder også for frilandsproduksjonen vår, sier Flataukan, og sikter til de grønnsakene de dyrker på leid mark utenfor veksthusene.
Bitte små rovdyr
Jærbuen får bli med inn i et av de svære glasshusene. Men først må sko og yttertøy dekkes til med et beskyttende lag tøy. Wiig og Flataukan geleider oss gjennom rader med høye tomatplanter. Ingenting på plantene har blitt rødt enda. Små, grønne tomater bader i en varm flom av lys fra taket, og suger til seg næring fra en seng av steinull.
- Så lenge vi bruker steinull som voksemedium, er vi mindre utsatt for plantesykdommer, sier Flataukan. - Hadde vi dyrket i jord, hadde risikoen vært større, sier han. Flataukan bøyer seg ned og tar i en bitte liten hvit pose som henger på en av plantene. På posen er det bilde av et lite insekt. - Inni denne er det små rovdyr, sier han.
- De kalles rovmidd, og de spiser opp midden, forklarer Flataukan. Videre forklarer han at de bruker tilsvarende ”rovdyr” mot de andre småkrypene som truer tomatplanten, så som trips, hvitfly og minèrflue.
- Dette er alle biologiske midler, forklarer Wiig. - Vi går mer og mer bort fra kjemiske sprøytemidler, og bruker det i svært liten grad. Vi kan ikke kalle oss et økologisk bruk fordi vi bruker steinull i stedet for jord og fordi vi bruker mineralgjødsel. Men vi kan si at vi driver biologisk, sier han. - Vi prøver hele tiden å gi et trygt produkt til kunden, understreker Wiig.
Ingen alvorlige tilfeller
Det svære gartneriet på Orre har vært skånet for alvorlig utbrudd av plantesykdommer.
- Kryss på halsen, sier Wiig. - Vi kan ikke være for sikre i denne tiden vi lever i. For oss som driver så stort, hadde det vært en katastrofe om vi hadde blitt rammet av en av disse skadegjørerne, sier gartnerieieren, og legger til at de har et svært godt samarbeid med både Mattilsynet og forsøksringen i arbeidet med å produsere sikker og god mat.
Tekst: Trond Anfinnsen
Redaktør -