Elin Ravndal Bell (t.v.) og Kristin Kverneland i Vitensenteret
Vi ser bare innsiden av tidsmaskinen i det vi tar av gårde. Når vi lander befinner vi oss i Sandnes, men det er ingen by å se. Det er fordi vi har reist tilbake til istiden. Tidsmaskinen åpner seg, og reisen i historien kan begynne.
Vi får beskjed om å sitte i ro, og ikke under noen omstendighet kaste ut mat til de innfødte. Etter å ha sett oss litt om i Sandnes på istiden, lukker lukene seg igjen. Det blir ny nedtelling, røyk og lys og vips, så er vi i bronsealderen. Vi ser mennesker som beveger seg ved foten av fjellene. Små, koselige, animerte skikkelser, og vi tipper at det må være inne ved Riska. Slik fortsetter tidsmaskinen å bevege seg framover i tid. Vikingtid, svartedauden, kristningen. Vi kommer til 1760, og befolkningen trekker nedover mot det som i dag er sentrum. Strømmen kommer, industrialisering, produksjon av sykler, tekstil. Ny byvekst i etterkrigstiden. Det blir 1980 og motorvegen kommer, gamle industribygg blir til moderne kjøpesenter. År 2000, fyrverkeri, og nytt kulturhus. Byen fylles av musikk, dans og kultur. Helt i slutten av den tolv minutt lange filmen befinner vi oss i år 2160, og da er det bare fantasien som kan få bestemme hvordan det skal se ut.
Humoristisk og spektakulært
Vi får bare se en liten del av filmen som skal vises i planetariet på Vitensenteret i forbindelse med byens 150 års jubileum. Filmen er nemlig ikke helt ferdig ennå, men smakebiten vi får servert lover godt.
- Det vi ønsket var å lage en humoristisk og spektakulær film for barn og unge, og få fram hvorfor Sandnes har blitt som den har blitt. Scenen på slutten fra 2160 viser hvordan vi tror framtiden kan bli seende ut, forklarer Kristin Kverneland på Vitensenteret.
Det er Visco, eller tidligere Tryllefilm, som lager filmen.
- Vi ønsket å bruke lokale produsenter. På den måten kan vi senere trekke inn elever fra videregående skole sammen med Visco, og på den måten bygge opp kunnskaper lokalt om hvordan en lager slik film, forklarer Kverneland.
Avansert teknologi
Planetariet i Vitensenteret blir til vanlig brukt til å vise stjernehimmelen.
- Vi viser tre tusen fem hundre stjerner her. Det er en avansert teknologi, og det gjør også filmen ekstraordinær. Lerretet er på innsiden av en halvkule, og det gir en ekstra opplevelse. Det kreves mye å lage en slik film fordi lyset må reflekteres på en spesiell måte, forklarer Kverneland, og kommer litt mer inn på selve filmen:
- De eldste tidene blir gjengitt i animasjon. Jo nærmere vi kommer nåtid, jo mer legger vi inn av filmer og bilder som en del av layouten. Det er tre skjermer som virker parallelt, og det er filmer og bilder fra 1910 og fram til i dag.
- Hvor har dere fått materialet fra?
- Vi er jo også et museum for Sandnes, og sitter derfor på mye materiale her på huset, forklarer Kverneland. Hun sier videre at filmen vil være ferdig til åpningen av byens jubileum den 14. april.
Leire, tekstil og metall
Elin Ravndal Bell er markedssjef for Jærmuseet. Hun forklarer at filmen er en del av et større opplegg:
- Vi har utviklet tre forskjellige formidlingsopplegg, og blander inn temaene leire, metall og tekstil. Elever skal for eksempel få sette seg inn i hvordan det var å være en del av tekstilproduksjonen på 30-tallet. Damene jobbet på akkord, mens mennene hadde timebetaling. Var du arbeidsledig den gang, så hadde du ikke engang stemmerett. Vi skal ha rollespill, sette spiler på et hjul, og elever skal få male stripene som var på syklene. Så blir det diskusjoner i forkant og i etterkant. Vi spør om hvordan det var å leve før i forhold til nå. Hvordan så en sykkel ut da? Hvordan vil det se ut i 2160? Vi vil at elevene skal tenke og filosofere over dette. Vi har et tilsvarende opplegg for leire, sier Bell, og legger til at de allerede har merket stor pågang fra skoler som har lyst å delta.
Redaktør -