Cola og meg

01.01.2018

Nesten hele mitt liv har jeg drukket brus og mineralvann og hatt stor glede av det. Lite er så leskende som kalde drikker som renner ned gjennom halsen og videre ut i kroppen.

Det er kaldt og godt på f.eks. varme sommerdager.

En dag var det en som sa til meg: ”Du drikker så mye brus!” Tja, tenkte jeg, det kan vel hende, men jeg jobber også mye, reiser mye, skriver mye. Det kan ikke være så farlig. Absolutt over alt hvor jeg var, drakk jeg brus. Den med mest sukker. Du kjenner den fort igjen på fargen – den er svart. Coca Cola.

Det hender jeg tar drosje. En kveld begynte jeg å snakke med drosjesjåføren om narkotikamisbruk. Samtalen gikk mellom fører- og baksetet, og vi var skjønt enige om at ”narkotika er noe dritt”. Man skal ærlig talt ikke være spesielt oppvakt for å være enig i dette.

– Men jeg har også mitt, sa drosjesjåføren. – Å, svarte jeg og ble plutselig på vakt. Hva var nå dette...?

– Jo, forklarte han, jeg drikker Cola. Denne her er jeg helt avhengig av, sa han og pekte på plastflaska ved gearspaken. Jeg drikker flere liter om dagen.

Jeg ble sittende i baksetet og tenke. Flere liter om dagen. Hvor mye drikker jeg? En liter, to, to og en halv... Og alltid. Til alle måltider. Til frokost, til lunsj, til middag, til kvelds. Alltid. Aldri øl eller noe som var sterkere. Nei, Cola, Cola, Coca Cola…

Så gikk årene. Jeg tenkte av og til på å slutte, men det ble liksom ikke noe av. Dessuten var det godt. At det også ødela helsa mi, skjenket jeg ikke en boblende tanke.

En lege jeg traff fortalte hvor mye en flaske brus av det merke jeg drakk inneholdt av sukker. Fakta var både slående og drepende: En halv liter Cola inneholder 26.5 sukkerbiter. Jeg kunne altså like gjerne ha tatt sukkerskålen ved frokost- og lunsjbordet og spist direkte av den. Hvem gjør det?

Så en dag var jeg ute på reise. Flyvertinnen kom og jeg ba om en Cola. - Vi har ikke Cola, men du kan få en Pepsi. – Nei, takk... jeg må ha Cola. Så ba jeg om minerealvann med kullsyre, Ramlösa, og så tenkte jeg: Nå skal du fly i sju timer. Slutt med Cola! Slutt!

Vi landet. Jeg hadde bestemt meg. Det ble Ramlösaen som vant. Dette er ni år siden, og det vinner fremdeles. Jeg tenker ofte på alt sukkeret jeg fikk i meg og hva det gjorde med meg. Det er selvsagt ikke galt å drikke en flaske Cola nå og da, men ikke alltid og ikke hele tiden.

Det er kort og godt helsa di det dreier seg om; det viktigste du har og eier. Det er den utilslørte virkeligheten om overdreven brusdrikking. Drikk vann!

Jørn-Kr. Jørgensen

Nyheter

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Ene-Bjarne - Forloverens makt

Ene-Bjarne - Forloverens makt

Det blir ellevill dramatikk og litt romantikk ...

Vilja vil ikke

Vilja vil ikke

En dag får Vilja gjøre som hun ...

De ropende tankenes hvisken

De ropende tankenes hvisken

Dikt om sorgens ansikter

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...