To planter i en bærepose

13.02.2017

Ja, du forstår, jeg er på vei til Gamlebyen Gravlund her borte for å plante et par grønne planter på min bestefars grav. Han døde i 1965, men jeg har beholdt graven. Han var så en god mann og det er viktig å ta vare på minnene. Det er alt jeg har igjen etter ham.

Midt i Grønlandsleiret på vei til et møte i byen treffer jeg Olav, en gammel kjenning fra over 30 år tilbake. Nå haster han ut mot Gamlebyen etter å ha lagt et prospektkort med Oslo-motiv i postkassa ved Grønland menighetshus til sin søster i Nord-Odal. – Jeg skrev bare: ”God sommer!”, forklarer han.

Og like fort som Olav dukket opp i menneskevrimmelen forsvinner han videre mot Oslogate og Ladegården. – Plantene må i jorda før de tørker, sier han.

Jeg blir gående mot sentrum og tenke på Olav og hva han sa. ”… det er viktig å ta vare på minnene…” ”Det er alt jeg har…” Plutselig slår det ned i meg: Minnene! Alt jeg har!

De fleste av oss har minner fra nære og kjære slektninger som ikke er blant oss lenger, og for noen av oss er det alt vi har igjen av dem. Det er disse vi må ta vare på. Det er vår arv – noe av det beste som finnes. Minnene.

En av de nærmeste dagene skal jeg selv gå innom min lokale blomsterhandler og kjøpe noen planter som jeg vil sette på en grav hvor det ligger to mennesker som i sin tid var glade i meg. I respekt og med en hilsen og klem, vil jeg sette plantene i jorda. Med kjærlighet vil jeg vanne dem – og om noen uker vil jeg komme tilbake til graven for å se hvordan det vokser og gror.

Det er en dyp symbolikk i dette. Vi lever og dør, vi planter, og opp av jorda kommer det nytt liv. Det er det som gir håp; et håp vi kan leve på, glede oss over og ta fram når savnet kommer. Det er det som er gode minner.

Og har du ikke noe gravsted å gå til eller noen planter du vil plante, så kjøp noen blomster – eller en potteplante – til deg selv. La blomstene eller planten få den fineste plassen i hjemmet ditt og gled deg over det. Kan du knytte noen minner til det hele, kan du bli et lykkeligere og gladere menneske som kan glede deg over livet der det vokser og gror.

Jørn-Kr. Jørgensen

Nyheter

Din hånd i min

Din hånd i min

Hjertevarme dikt om demens.

Hjemmets bankende hjerte

Hjemmets bankende hjerte

Ikke bare en kokebok ...

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Eit nikk at «Ja, akkurat slik er det …»

Blaff

Blaff

Tiden er en underlig variabel. Eller?

Ord til deg

Ord til deg

Du kan ikke gjøre noe som helst med ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...