Dags Hammarskjölds skrivemaskin
At som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning, og alt som fortjener ros, legg vinn på det.
Filipperne 4,7
Det vi her leser, gir oss uanede muligheter til å leve og virke i livet som en kristen skal – ja, ikke bare ut fra en moralsk og etisk standard, men ut fra enhver humanistisk tankegang.
De aller fleste av oss er vanlige mennesker med en passe sunn og riktig livsførsel, og vi lever våre liv ut fra tankegangen om at ”vi gjør så godt vi kan”.
Ingen kan lastes for det, men spørsmålet er om vi kan gjøre noe bedre og om vi kan tenke oss om en gang til?
Jeg tenker på dette bibelordet særlig i forhold til mennesker som av ulike grunner har lederposisjoner i vårt samfunn. En ting er Kongen, Dronningen, statsministeren, statsrådene, Stortingets medlemmer og andre som styrer og bestemmer i landet vårt; en annen ting er de som befinner seg i en lederposisjon hvor de mer eller mindre bestemmer direkte over folks hverdag, over deres ”gjøren og laden” og over deres arbeid og motivasjon til å gjøre en god og enda bedre jobb. Det er ofte et ansvar større enn mange viser seg å kunne klare. Den som må betale regningen – og dette har ingen ting med penger å gjøre – er den som blir utsatt for dette, for dårlig ledelse og veiledning.
En periode bodde jeg i Amerika og arbeidet som journalist i en avis som kom ut i bydelen Brooklyn. Det var en småavis i en storby, og med New Yorks pulserende liv utenfor kontorvinduet drev vi en liten, men informativ avis til glede for 10 000 abonnenter over hele det amerikanske kontinent. Sjefredaktøren for denne avisen var den mest sindige, dype og beste sjefen jeg har noen gang har hatt. Han levde etter det kinesiske ordtaket om ”at den har rett til å kritisere som har vilje til å hjelpe”. Han både kritiserte og hjalp, og han hjalp sine medarbeidere videre fordi han på en spesiell måte hadde forstått det som står i bibelen om ”alt som fortjener ros”. Dessuten: Han hjalp og veiledet langt mer enn han kritiserte.
FNs 2. generalsekretær Dag Hammarskjöld skriver noe meget viktig som alle ledere i en eller annen form for sjefsposisjon burde hatt innrammet på sitt kontor. I boken ”Veimerker”, som ble utgitt etter Hammarskjölds død, skriver han:
”Stillingen gir deg aldri rett til å befale – bare plikten til å leve slik at andre kan motta befalinger fra deg uten å fornedres.”
Dette er godt tenkt og godt sagt i en verden hvor ledere trenger visdom og besinnelse, og mer enn noen gang vil ha glede av å lære seg bibelordet: ”Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning, og alt som fortjener ros, legg vinn på det.”
Legg vinn på det. Her er løsenordene for den som vil være leder og lede mennesker fram mot gode og bærekraftige resultater som kan gi mening både for dem selv og andre. Dette har å gjøre med sann og ekte lykke i livet. Bibelen og Dag Hammarskjölds ”Veimerker” er og kan være viktige veivisere for den som vil ta dette på alvor. Livet her på jorden leves bare en gang.
Jørn-Kr. Jørgensen