- Mange blir nok overrasket når de kommer hit, for vi driver museum på en annerledes måte. Her er det lov å ta og føle på de fleste gjenstandene, sier sjefskonservator Målfrid Grimstvedt ved Vitengarden.
Jærmuseet er i vinden som aldri før. Etter museumsreformen i 2002, hvor flere av museene på Jæren ble slått sammen, kan man skryte av 75.000 besøkende årlig. Sjefskonservator Målfrid Grimstvedt har grunn til å være fornøyd.
- Vi satser på barn- og unge, og det ser vi ut til å lykkes med, smiler hun, mens hun viser oss rundt på Vitengarden på Kvia. Museet er ikke et museum i tradisjonell forstand, men et eldorado for lærevillige barn.
- Mange blir nok overrasket når de kommer hit, for vi driver museum på en annerledes måte. Her er det lov å ta og føle på de fleste gjenstandene. Det finnes ikke mange ting utstilt i en monter her, forklarer Grimstvedt.
Oppdagelsesferd
Her kan både barn og voksne går på oppdagelsesferd. I museet er arbeidet med siloslått beskrevet i detalj, og det er mulig å selv ta del i prosessen i en egen rigg utviklet av Jærmuseet. Og hvis du lurer på hvordan ei ku ser ut innvendig, så har du full anledning til å studere dette ved siden av. Silofôret havner nemlig i mattrauet til ei ku i museets kunstige ”fjøs”.
Lærer mye
Honningbier og slaktekyllinger i skjønn forening med avanserte roboter og produksjonsutstyr for ploger. Lærer ungene noe av dette, da? Svaret må bli ja. I Jærmuseets stab på 30 personer, jobber flere pedagoger som har ansvar for undervisningsopplegg rettet mot både barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. I fjor var mer enn 12.000 skoleelever med på undervisningsopplegg i regi av Jærmuseet. Og tendensen er stigende.
- Interessen fra skolene er faktisk så stor, at vi har måttet si stopp i noen tilfeller, sier sjefskonservator Grimstvedt. Skoler fra Egersund i sør til Finnøy i nord kommer til Vitengarden for å ta del i undervisningsopplegget.
Mange museer under én paraply
Jærmuseet ble etablert i 1985, men måtte drive i nesten ti år uten eget bygg. Museumsbygget stod først ferdig i 1995, og ble utvidet i 2002. Kviagarden – i sin tid landets første gårdsbruk drevet på helårsbasis som museum – ble pusset opp og åpnet i 1992.
Men Jærmuseet er mye mer enn bare Kvia. I Sandnes driver man Vitenfabrikken, som et sambruk mellom Krossens Havremølle, bymuseet og Abel-loftet. Byggingen av et storslagent Vitensenter er i gang, og allerede neste år – i kulturbyåret – skal dette innvies.
Ellers hører Grødalandstunet, Limagarden, Haugabakka, Sjøbruksmuseet og Varden redningsmuseum til under Jærmuseets paraply.
- Jærmuseet er et regionmuseum for hele Jæren. I tillegg til at vi trekker publikum til hovedanleggene våre, prøver vi også å få dem ut til de lokale anleggene. Derfor har vi undervisningsopplegg ved de lokale anleggene i 1-2 uker i slengen, forklarer Grimstvedt.
Vitenvogntog
Selve sammenslåingen av museene kom som følge av en museumsreform iverksatt av Kulturdepartementet. Målsetningen er å redusere dagens 800 småmuseer til 100 store på landsbasis.
Sammenslåingen har stort sett virket positivt, skal vi tro sjefskonservatoren:
- Vi får større faglige ressurser, og oppnår også en effekt på markedsføring, sier hun.
Jærmuseet er ett av seks regionale vitensentre i landet, og vår region dekker Rogaland og Agder-fylkene. For å nå ut i grissgrendte strøk, har Jærmuseet – som det eneste vintensenteret i landet – et vogntog som utgjør et vitensenter på hjul. Under tittelen ”Science Centre” reiser lastebilen rundt og setter opp flyttbare utstillinger på skoler og andre egnede steder i de tre fylkene.
Av Tom Gaudland (tekst og foto)
Redaktør -