Før sang de coversanger som de ikke likte. Så klipte de en sommerfugl i to, skifta navn og begynte å skrive egne tekster. Nå har de spilt seg til finalen i ungdommens kulturmønstring.
- Det med navnet er en lang historie. Carina M. Tønnessen sitter hjemme i sitt eget øvingslokale sammen med venninne og bandkollega Benedicte Aarsland. Vi sitter og venter på resten av bandet, som har glemt å skru klokka fram til sommertid.
- Det begynte en kveld da jeg og Benedicte satt hjemme og spiste snop. Til slutt var der bare et sommerfuglgodteri igjen, så vi klipte det i to og spiste hver vår halvdel. Sånn kom vi først på navnet, som vi synes var ganske kult.
- Men navnet har en annen betydning og, en metaforisk en, skyter Benedicte inn.
- Hva da?
- Ehmm. Det er litt vanskelig å forklare. Du kan på en måte tenke deg at sommerfugler står for superkjendisene og Hollywoodfolk. Sånne som skal være så perfekte og bare spiller på sex. Sånne ”look at me” folk. Vi dreper dem ikke altså, vi dreper bare det de står for, med musikken vår. Med at vi bare er oss selv.
Carina nikker enig.
- Vi spiller ikke på sex. Den dagen vi begynner med det, kan vi bare gå og dø.
Outsidere
Killing Butterflies inneholder 4 jenter på 16 år fra Vigrestad. Foruten Carina og Benedicte på gitarer,består bandet av tvillingene Ida og Malin Ueland på bass og trommer. Musikken sin definerer jentene som punkrockpop. De skriver alle tekster og melodier selv, bytter på å synge og understreker at ingen av dem er frontfigur. Nå er de klare for landsfinalen i ungdommens kulturmønstring (UKM) i Trondheim 25-28 mai. Men før det står flere konserter for tur. Blant annet under Punkrock-festivalen i Stavanger i april.
- Å spille på Folken blir både skummelt og dritkult, sier Carina.
De fire jentene har etter hvert spilt flere konserter i nettopp Stavanger enn på Jæren.
- Jeg har flere kjente i Stavanger enn her, forteller Carina.
De andre er enige.
- Vi er outsidere her på Vigrestad. Vi skiller oss ut på alle måter. Både når det gjelder klær og hår, mener Benedicte.
- Det du kan velge mellom her på Vigrestad, er enten å henge på Misjonshuset, drive med idrett eller drikke i helgene. Vi passer ikke inn i noen av de kategoriene, mener Malin.
Sånn har jentene følt det helt siden de fant hverandre på ungdomsskolen.
- Carina ville starte band. Hun hadde spurt alle i klassen og vi var de eneste som gadd å bli med, sier Ida og fniser.
- Pappa spilte i et punkband da jeg var liten. Så jeg har vokst opp med rockemusikk, og alltid hatt lyst til å starte et band. Og så kjeda jeg meg, forteller Carina.
Syke tekster
De starta med å covre kjente låter, men følte aldri at det var helt dem selv. I fjor sommer begynte de med å skrive sine egne sanger.
- Vi skriver om all slags. Alt det som dukker opp i hodene våre, forteller Carina. De andre jentene utdyper.
- Mye syke ting.
- Tekstene er veldig varierte.
- Vi har for eksempel en køddesang, en jeg-har-lyst-å-drepe-deg-sang, en jeg-er-så-forelska-sang…
- Og en om banansplit.
- Og ingenting av det vi skriver om, er basert på personlige erfaringer. Alt er fri fantasi, sier Carina og ler.
- Vi spiller det vi liker selv. Vi er bare oss selv.
Tekst og foto: Nina Kalvatn Opsahl
Redaktør -