Dagen før Dagen

07.01.2005

Jentene fra dansegruppa på Karjolen er på generalprøven til UKM i Storstova

- Husk! innlevelse, innlevelse, som på filmen. Bom, bom og smil. Point med fot. Point, point. Jeg vil ha smil, ikke grimaser.

- Pass deg Frances, så du ikke brekker nakken.

- Silje! ikke fiks på håret, det ødelegger hele inntrykket.

Det er hektisk stemning i garderoben i Storstova på Bryne. Danseinstruktør Rosa Steen Er(16) ser lett oppkava ut, der hun står og instruerer de fem jentene. Det er trangt i rommet. Lite spillerom for høye spark og bakoversalto. Speilene på veggen gir en følelse av plass. Men det er bare en illusjon, og jentene dunker bort i strykebrett og vasker. Dunker bort i hverandre og ler og tøyser og snurrer rundt.

Dansekurs på Karjolen

I september i fjor høst meldte de fem jentene: Cathrine Strand Liland(13), Frances Anita Nesse Pedersen(13), Maria Anda Stålesdottir(13), Silje Kleiveland(14) og Renate Borsheim(13) seg på dansekurs på Karjolen fritidsklubb på Klepp. Siden da har de hver tirsdag øvd på danser under kyndig veiledning av Rosa.

- De første ukene bare trente vi på forskjellige danser. Så kom Anne Jorunn Friestad, lederen på Karjolen og spurte om vi ville melde oss på Ungdommens kulturmønstring (UKM ), 5. februar i 2005. Da var det bare å sette i gang og lage en dans som passet til gruppa, sier Rosa.

- Vi tok utgangspunkt i hva jentene kunne fra før. Frances og Renate har trent turn i mange år, og Maria danser ballett. Vi valgte sangen “We both reashed for the gun” fra filmen Chicago. Den er kul, og gir muligheter til både fart og spenst i dansen.

Generalprøven

- Nå er det dokkes tur!, roper en gutt i svart t-skjorte med påskriften “jeg jobber her”. Jentene spretter av gårde i fargerike tyllskjørt. Frances i lilla, Chaterina i rosa, Maria i gult, Silje i blått, og Renate i grønt. De står i kulissene. Venter.

- Uff, jeg har vont i magen, sier Renate. De andre nikker. Det er skummelt sånn helt opp med scenen. Nå er det deres tur. Generalprøven. Siste sjanse til finpussing av dansen. Det er viktig. Tenker ikke på morgendagen. Da braker det løst med forestillinger hele dagen. Ungdommer fra Jæren skal vise hva de driver med i fritida. Jentene gleder seg, og gruer seg. Men mest gleder de seg.

Epilog

Så står de der på scenen på selve Dagen.

" We both reached for the gun", ljomer ut i salen. Frances Anita tar bakoversalto, Maria danser tåspiss. Silje er syk, men stiller opp allikevel. Fargerikt feier de fem over scenen. De får kjempeapplaus, og mye skryt. Men, det var ikke nok til å komme videre til fylkesmønstringen.

- Vi er litt leie oss, sier Maria og Renate. Vi følte det gikk bra. Men det var kult å være med på UKM, og vi er allerede i gang med å finne på noe til neste år.

 

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
dansegruppa, Karjolen ungdomsklubb,

Nyheter

Din hånd i min

Din hånd i min

Hjertevarme dikt om demens.

Hjemmets bankende hjerte

Hjemmets bankende hjerte

Ikke bare en kokebok ...

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Eit nikk at «Ja, akkurat slik er det …»

Blaff

Blaff

Tiden er en underlig variabel. Eller?

Ord til deg

Ord til deg

Du kan ikke gjøre noe som helst med ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...