Trond Bakkevig
Treenigheten-også en politisk historie
Prost og sokneprest Trond Bakkevigs bok «Treenigheten» som nå foreligger bør ikke gå den som er interessert i teologiske spørsmål forbi. Dette er en bok som linjerer opp og forklarer fra det første kirkemøtet i Nikea og fremover, og griper fatt i dette som er så vanskelig at treenigheten er «tre i en». For mange kristne er dette problematisk å godta og akseptere, men det hører faktisk med til kristendommens absolutte grunn.
Det er nemlig slik at treenigheten er den sentrale kristne læren om at Gud er én av vesen, men eksisterer i tre evige og likestilte personer: Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. Det forklares at Gud er tre-i-én, hvor hver person har en spesiell funksjon, men deler den samme guddommelige natur. Det er dette som gjør det så vanskelig å forstå, men kanskje det ikke skal forstås? Å tro er å godta. «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees», heter det i Hebreerbrevet 11, 1-3.
Fordelingen i treenigheten er slik:
Faderen: Skaperen og opprettholderen av alt som finnes.
Sønnen: Jesus Kristus, som ble menneske for å frelse verden.
Den hellige ånd: Guds usynlige kraft og nærvær som veileder og bor i de troende.
Rundt dette kretser Trond Bakkevigs bok seg. Det som skjedde på kirkemøtene i Nikea og fremover var at lærde menn tok for seg kirkens tro og grunnlag, og representantene bestemte seg for hvordan kristendommen skulle være og praktiseres.
Bakkevig trekker dette lenger og bringer også en politisk akse inn i kirkemøtene, og gir dette en forklaring i sin bok som leseren kan se frem til å bli kjent med. Det er vettugt stoff, og Bakkevig vet hva han skriver om. Han behandler stoffet – hvor tungt det enn høres ut til å være – på en måte som gir det spenst og liv. Dette gjør boken til en spennende bok som bør leses av alle som interesserer seg for kirkens grunnlag.
Det er mange som har skrevet om kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr. Dette var det første økumeniske kirkemøtet i verden. Det ble innkalt av keiser Konstantin. Trond Bakkevig skriver om dette på sin måte og gir det en forståelig og lettfattelig form som gjør at denne boken kan leses – og forstås – av nær sagt alle.
Den som setter seg ned og leser om treenigheten ligger flere hestehoder foran i sitt eget trosliv og sin forståelse av kristendommen. Her som andre steder i livet er det kunnskapen som gjelder.
Den er det vanskelig å komme utenom.
Jørn-Kr. Jørgensen