Lyrikkforlaget
Raïs Neza Boneza
Det er ikke ofte et dikt om lutefisk deler bokomslag med tekster om krig, eksil og global urettferdighet. Men for forfatteren og fredsarbeideren Raïs Neza Boneza er nettopp denne kombinasjonen kjernen i hans nye diktsamling, Lutefisk og andre dikt.
Boken utforsker identitet og menneskelig motstandskraft gjennom et språk som beveger seg mellom Afrikas sletter og vintermørket i Trondheim, og mellom de store overskriftene og de små øyeblikkene.
Boneza er født i 1979 i DR Kongo, men har bodd i Norge i mange år. Han beskriver seg selv som forfatter, poet, formidler, fredsarbeider og nysgjerrig verdensborger, og det er nettopp denne sammensatte identiteten som preger den nye diktsamlingen hans. Forfatteren har tidligere gitt ut flere bøker innen poesi, prosa og fredsarbeid. Likevel hevder han at erfaring ikke gjør det lettere å sette seg ned med et nytt manuskript. Hver bok begynner med den samme følelsen av tvil, før et dikt, en setning eller et bilde gjør at han fortsetter.
Helnorsk tittel
Tittelen på den nye diktsamlingen kom fra et ønske om å sette noe svært norsk og hverdagslig side om side med erfaringer som ofte oppfattes som fjerne. For Boneza er lutefisken et bilde på hvordan et menneske kan høre til flere steder samtidig og på hvordan identitet også kan romme forvirring, humor og overraskelser. Som han selv formulerer det: - Dersom lutefisk og poesi kan dele samme bok, finnes det kanskje fortsatt håp for menneskeheten.
Lutefisk og andre dikt er en diktsamling om tilhørighet, eksil, kjærlighet, krig og håp, og om de rare kompromissene mennesker inngår med livet. Diktene beveger seg mellom Afrika og Norge, mellom personlige minner og politiske spørsmål, og mellom vintergater i Trondheim og steder der historien ikke alltid har vært nådig. Boken retter seg mot lesere som liker poesi med både hjerte og tenner, og mot dem som kjenner seg hjemme flere steder, ingen steder, eller som har en anelse om at «hjem» er et mer komplisert ord enn det først ser ut til å være.
Fredsstudier
Boneza har bakgrunn innen fredsstudier, og dette arbeidet skinner gjennom i tekstene. Han ønsker at boken skal minne leserne om at intet menneske er bare én fortelling, men bærer på språk, tap, humor, frykt og drømmer, side om side med mer hverdagslige ting som gamle kvitteringer og billige flybilletter.
- Poesi kan ikke stoppe en krig, sier han, - men den kan gjøre det vanskeligere å avhumanisere andre mennesker, og kan gi språk til det vi ellers holder inne.
Drivkraften bak skriveprosessen har vært et behov for å vitne, men også et behov for å overleve med språket i behold. Boneza beskriver en verden som ofte er brutal, men også full av øyeblikk som er verdt å feste seg ved: en latter midt i sorgen, en fremmed som viser omsorg, eller et barn som stiller et spørsmål som gjør alle voksne stille. Inspirasjonen kommer fra mennesker, musikk, reiser, politiske hendelser og familiehistorier, og fra det han kaller «det merkelige faktum at vi fortsatt prøver å forstå hverandre, selv om vi knapt klarer å bli enige om hvordan man skal lage kaffe».
Ikke noe referat
Selv om diktene springer ut av virkelige erfaringer og historiske realiteter, understreker Boneza at poesien ikke er noe referat. Et dikt kan begynne i noe som faktisk har skjedd, men ende et sted der virkeligheten må ta av seg skoene ved døren. Fantasi, rytme og bilder brukes for å komme nærmere en følelsesmessig sannhet enn det en ren beskrivelse ville klart.
Det som skiller boken fra mye annen samtidspoesi, er nettopp møtet mellom det kongolesiske og det trønderske, mellom det globale og det intime. Sorg, protest og uro får stå tett på kjærlighet, selvironi og hverdagskomikk, uten at noe av det ene fortrenger det andre. Boneza later ikke som om verden kan forklares i én setning, og det er nettopp denne nyansen han håper leserne sitter igjen med.
Forfatteren har høye ambisjoner for hvordan boken skal leve videre. Han ønsker at den skal finne lesere som trenger den, men også lesere som ikke visste at de trengte den før de åpnet den. Han ønsker debatt og gjerne litt friksjon, om tilhørighet, fred, identitet og menneskeverd, og mener selv at de mest komfortable samtalene allerede har nok puter.
Boneza er allerede i gang med nye tekster innen både poesi og prosa, samt prosjekter som binder sammen litteratur, fredsarbeid og offentlig samtale, blant annet videre arbeid med romanuniverset rundt Hvite Eldorado og Svarte Byrde. Men akkurat nå er det Lutefisk og andre dikt som får hovedrollen. Som forfatteren selv påpeker: - En bok er ikke ferdig når den blir trykket. Da begynner den bare å oppføre seg som et selvstendig familiemedlem.
Mer om boken her: Lyrikkforlaget
Redaktør -