Lyrikkforlaget
Kimberly Phan
I ti år skrev Kimberly Phan dikt i hemmelighet. Så kom kjærlighetssorgen som forandret alt.
Det er noe paradoksalt over Kimberly Phan. Til daglig arbeider hun som sykehusfarmasøyt i Oslo, omgitt av dosering, medikamenter og vitenskapelige fakta. Men i de stille kveldstimene, når verden rundt henne roer seg, finner hun frem til noe helt annet: poesien.
I fjor debuterte 29-åringen med diktsamlingen «Hun var akkurat som månen, en del av henne var alltid skjult». Tittelen er hentet fra et av hennes egne dikt og peker mot bokens gjennomgående tema: at vi alle bærer på skjulte sider, usynlige for omverdenen.
Mobbing og ensomhet
Phans vei til poesien begynte i barndommen i Askim. Oppveksten var preget av mobbing på skolen og trange kår i en lavinntektsfamilie. Mens andre barn lekte ute, trakk hun seg innover.
– Mine venner ble bøker, dataspill og film, forteller hun.
Det var i møte med ordene fra mediekulturen at hun fant trøst. Kombinert med det hun selv beskriver som å være en «høysensitiv person», ble diktskriving en naturlig uttrykksform.
– Alt av det jeg leste og så gjennom media, traff meg ganske hardt og satt igjen i hjertet mitt. Det har inspirert meg til å uttrykke på samme, drømmende og romantiserende måte gjennom poesien.
Et brudd som åpnet dører
I over ti år samlet Phan diktene sine i en personlig, håndskrevet bok. Tanken på å dele dem med verden var fullstendig fremmed. Men så kom høsten 2024, og med den et samlivsbrudd som snudde alt på hodet.
– Under reisen for å finne tilbake til meg selv og helbrede hjertet, skrev jeg flere dikt for å avlede tankene, forklarer hun.
Da noen spurte om hun kunne tenke seg å utgi en diktsamling, grep hun muligheten. Med et sårt hjerte og tankene i spinn ble bokprosjektet en form for terapi.
– Det hadde frem til da vært totalt uaktuelt. Men når du sitter igjen med et sårt hjerte og går i tankespinn, ble dette et fint og distraherende prosjekt.
En poetisk dagbok
Resultatet ble en diktsamling som strekker seg over et helt tiår, fra Phan var 18 til 28 år. Hvert dikt er datert med dag og tidspunkt, og diktene følger en kronologisk rekkefølge. Slik blir boken nærmest en selvbiografisk dagbok i poetisk form.
Stemningen starter i mørket. Ensomhet, identitet, savn og depresjon preger de tidlige tekstene. Men gradvis skjer en forandring. Jeg-personen modnes, tilnærmingen til verden endres, og lysere temaer som håp, kjærlighet og relasjoner melder seg.
Artisten og poeten Trygve Skaug har latt seg berøre av samlingen. «Jeg har lest mye av det, og er berørt og imponert. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen og føle at forfatter setter ord på ting de trenger hjelp til å sette ord på. Ideen med kronologisk rekkefølge gir jo meg som leser mulighet til å følge forfatter og livet, og samtidig se utviklingen i skrivingen over ti år. Det er noe veldig fint i det også», sier han.
Månen som metafor
Gjennom hele tekstsamlingen går verdensrommet, månen og stjernene igjen som sentrale symboler. For Phan representerer de noe mystisk og utilgjengelig, et bilde på de sidene ved oss selv vi holder skjult.
– Jeg har følt en form for mystikk ovenfor verdensrommet, stjernene og månen, noe som er så fjernt fra jorda, utenfor vår rekkevidde. Dette enorme, ukjente og mystiske verdensrommet har jeg brukt som metafor i tekstene.
Tittelen «Hun var akkurat som månen, en del av henne var alltid skjult» spiller på dette. Akkurat som månens bakside aldri kan observeres fra jorden, bærer vi alle på sider som forblir usynlige for andre.
– Budskapet er at man aldri skal dømme boken basert på dens omslag. Vi mennesker har mange sider ved oss som ikke vises til omverdenen, og basert på dette bærer vi alle en forhistorie og bagasje som vi kanskje kun holder for oss selv.
Uventet kombinasjon
At en farmasøyt med mastergrad i realfag debuterer som poet, kan virke overraskende. Men for Phan handler det om å vise at kreativitet ikke kjenner faglige grenser.
– Det er kanskje ikke denne kombinasjonen man ser for seg de mest litterære og kreative menneskene faller under, men det viser at det ikke er noen grenser for krysninger av ulike hobbyer.
Hun har alltid likt å formidle, enten det er gjennom vitenskapelige artikler fra studietiden eller gjennom poesi. Ordene har vært en konstant følgesvenn.
Håp for andre
Phan håper boken kan være til trøst for andre som har det vanskelig, enten det handler om psykisk helse, ensomhet eller livets nedturer.
– Om du har et familiemedlem eller venn som har eller har hatt det vanskelig, er denne boken en vakker, omtenksom bok som åpner opp for utfordringer i livet og gir trøst.
Tilbakemeldingene har allerede strømmet inn fra lesere i alle aldre som kjenner seg igjen.
– Mange har sagt at de har kjent seg igjen i tekstene mine, at jeg har satt ord på ting som de ikke har klart selv.
Fremtiden
Om det blir flere bøker fra Phans hånd, gjenstår å se. Hun understreker at debutsamlingen først og fremst var et engangsprosjekt, en unik mulighet hun måtte gripe.
– Jeg har ikke hatt et sterkt ønske eller behov for å utvikle meg som forfatter. Det fjerner litt av moroa med å skrive tekster hvis det foreligger et ytre press.
Men hun utelukker ingenting. Diktene fortsetter hun å skrive, mest for sin egen del.
– Av og til drømmer jeg meg bort i noen større og små prosjekter. Om det blir noen oppfølger, vil tiden vise.
Inntil videre kan leserne fordype seg i de ti årene med tanker og følelser som fyller «Hun var akkurat som månen, en del av henne var alltid skjult». En bok om det skjulte, det sårbare og det menneskelige. Boken utkom på Lyrikkforlaget.
Mer om boken her: Lyrikkforlaget
Redaktør -