For Hans Egil Løe betyr rock alt. Verken mer eller mindre. Han har 35 gitarer hjemme, og øvingslokalet er hellig grunn. Brynebuen er gitarist i bandet Skambankt. Både han og resten av bandet er fruktene av rockemiljøet som blomstret i det gamle meieriet på begynnelsen av 90-tallet. Det som er igjen i dag er to containere på kinoplassen.
- Da vi vokste opp og begynte med rock var det veldig aktive rockeklubber både i Klepp, Time, Hå og Gjesdal. De var kommunalt drevne, men ungdommene selv hadde driftsansvar. Dermed hadde nyetablerte band hele tiden arenaer å vise seg fram på, forklarer Løe.
- Det var også veldig god kontakt mellom klubbene. Jeg har inntrykk av at kommunene hadde en mye større utveksling og et større samarbeid om rock. Det var et satsningsområde den gang å få band ut fra øvingslokalene. Vi hadde også større rockemønstringer, minnes Løe.
- Det begynte i kinolokalet med en svær årlig rockemønstring. Dette var høydepunktet for oss 16-17-åringer. Dette miljøet har fostret band som Skambankt og Kaizers, og fra Ålgård kom blant andre Porn Shop, sier Løe, og ramser opp en rekke band fra denne tiden.
Ifølge Løe skjedde det flere ting på slutten av 90-tallet som gjorde at dette miljøet forsvant.
Rocken sovnet
- Det var absolutt noe som skjedde på slutten av 90-tallet som gjorde at det oppstod svært få nye band. Kanskje det var at elektronisk musikk og rap tok litt over, funderer Løe.
- Rocken døde litt hen. Dette skjedde parallelt med at Meieriet, der rockeklubben holdt til, ble solgt til næringsbygg. Med salget fulgte et løfte om at det skulle komme et vel så godt tilbud på banen kjapt, noe som ennå ikke har skjedd, sier Løe, og henviser til de to containerne som fortsatt står på den gamle kinoplassen. Meieriet ble solgt for åtte år siden. (SJEKK!)
- Hvordan er det med rocken på Bryne i dag?
- Jeg har inntrykk av at det er en ny oppadgående kurve for rocken, og at det er et yrende miljø her på Jæren, sier Løe. Han understreker at han har bodd i Stavanger de siste årene, og dermed ikke har helt oversikten. Han har nylig flyttet tilbake til Bryne.
- Jeg har inntrykk av at rocken generelt er mer tilbake. Det spilles mer rock på radioen, og rocken blir også mer brukt i reklamer, mener Løe.
Rocken våkner?
- Er det noen spesielle band du vil trekke fram i dag?
- Ja, Svartmalt er et Klepp/Bryne-band som jeg har troen på. De beveger seg i gaten Pantera-metal, altså litt sånn groovy tung metall. Ellers vil jeg si at Anger Man med medlemmer fra både Klepp, Ålgård og Sandnes er et bra band.
- Jeg har inntrykk av at det er en del band nå for tiden. Men de har ikke noe samlingssted, og ingen struktur. Det er veldig spredt, og det er heller ingen skikkelig rockescene. Det er liksom ingen instanser som kan fange opp denne nye interessen. Du har jo selvsagt kulturskolen, men dette er en skole. Rocken dreier seg jo litt om opprør, og det å klare seg selv og produsere på egen hånd uten å støtte seg på en skole. Det burde vært en arena for lenge siden, og ikke bare et par containere på kinoplassen som det er i dag, sier Løe bestemt.
Rocken betyr alt
- Hva betyr rock for deg?
- Alt, svarer Løe uten å nøle.
Hvis du ringer til Løe, får du summetonen akkompagnert av ”Back in Black” av AC/DC.
- Det høres kanskje patetisk ut, men sånn er det. Det som er så fantastisk med rock er at det er en utrolig bred genre, og rommer absolutt hele følelsesspekteret, sier Løe, og understreker at musikk er følelser.
- Du kan på den ene siden finne fin regnværsmusikk i litt sånn Americana-aktig rock, til norsk black metal som tar for seg helt andre følelser på andre siden.
Men det er ikke bare musikken i seg selv som betyr noe for Løe.
- Du har også det med å fikle med utstyr, bokser, gitarer og forsterkere. Og så er det noe med lukten og atmosfæren i et øvingslokale, det er litt sånn hemmelig og ulovlig, helt magisk.
- Rocken er en litt maskulin genre, og øvingslokalet blir liksom syforeningen til oss gutta, sier Løe og ler.
Historien til Skambankt
- Kan du fortelle om historien bak ditt eget band, Skambankt?
- Ja, vi etablerte bandet allerede i 1994, men den gang varte det ikke lenger enn et år. Bandet var ikke aktivt i årene mellom 95 og 2004, forklarer Løe.
Både etableringen av bandet, og bandets gjenforening ni år senere er knyttet til artige historier.
- Vi skulle arrangere en stor rockemønstring. Vi hadde kommet i kontakt med en rockeklubb i Oslo. Fem Kleppband og fem band fra Oslo skulle spille. Så trakk det ene Kleppbandet seg dagen før. Vi kom fram til at vi ikke kunne være dårligere enn Oslo og stille med færre band. Derfor startet vi et eget band for anledningen. Vi lagde ni låter på en ettermiddag, og presenterte dem dagen etterpå, forklarer Løe, og understreker at konserten ble en suksess.
Gjenforeningen ni år senere var like tilfeldig.
- Det var en kompis som hadde utdrikningslag i 2004. På scenen stod det en full backline, og tilfeldigvis var også hele bandbesetningen samlet. Jeg hadde funnet fram den gamle demokassetten. Vi satt og hørte på den i bilen før brudgommen kom til utrikningslaget. Da fant vi ut at dette var en fin anledning til å gå på scenen og spille. Det gikk svært bra. Førti menn med bar overkropp stod og kastet seg rundt i salen, minnes Løe med et smil.
Skambankt jobber for tiden med sitt tredje studioalbum.
Redaktør -