Drøsen går lett rundt middagsbordet på Lionshuset denne torsdagen. Kjøttkaker står på menyen, og et dusin fremmøtte nyter maten. Vi er på Torsdagskafé for rusavhengige.
- Et veldig bra tiltak. Her treffer jeg kjente både fra Hommersåk og Sandnes, sier Eddy, som er alkoholiker. Han har vært jevnlig bruker av kafétilbudet siden det startet for tre år siden, og må betraktes som en veteran i så måte.
- Jeg var faktisk med allerede den gang Betel drev dette tilbudet, sier Eddy, som ble oppfordret av naboen Willy Ims til å komme.
- Willy stakk innom en dag og lurte på om jeg ville ha middag en dag i uka. Jeg takket jo selvsagt ja til det, smiler Eddy.
Pinsemenigheten Betel la ned sitt tilbud, og primus motor Willy Ims hjalp til da Riska menighet ønsket å etablere Torsdagskafeen. Men de ville ikke ha kafeen i kirka. Valget falt på klubbhuset til Lions.
- Her er det lavere terskel. I tillegg slipper gjestene å gå bakken opp til kirka. Den kan faktisk være ganske tung, sier soknediakon Jenny Margrethe Bø, som sammen med et titalls frivillige holder kafédriften i gjenge. Kafeen støttes både av Sandnes kommune og av næringslivet på Hommersåk. Spesielt Fatland Jæren har markert seg som bidragsyter. De leverer gratis kjøttvarer til kafeen. Før jul var det skikkelig julebord med inviterte gjester. Da stilte lokale bedrifter opp i stort monn for å hjelpe.
Det dufter herlig av kjøttkaker. Damene på kjøkkenet har tilberedt 20 porsjoner. Vanligvis kommer mellom ti og femten personer, men kjøkkengjengen tar i litt for å være på den sikre siden.
- Variert og god mat, konkluderer Eddy, og oppsummerer:
- Kjøttkaker i dag, koteletter forrige torsdag og fisk gangen før det. De er virkelig flinke, sier han.
Atmosfæren er lett. Alle er på fornavn med alle, og soknediakonen har knyttet seg til de rusavhengige som benytter seg av tilbudet.
- Jeg har både blitt godt kjent med dem og glad i dem, sier Bø.
- Her skal de oppleve å bli møtt med respekt og omsorg.
Vi står i døråpningen og prater. Har gjort unna fotograferingen, og skal til å avslutte intervjuet. Middagen er avsluttet og gjestene forlater lokalet en etter en. Alle takker høflig for maten, og mumler lavmælt at det var god mat. Men rusmisbruker Annerina stopper opp og henvender seg til journalisten:
- Du må skrive at dette er det beste som har skjedd Hommersåk! Her er det god mat og kjekke og forståelsesfulle folk, sier hun, og rusler ut i en ventende bil.
Redaktør -