Me måtte stå i kø ude nå me sko på Tarzanfilma før. Køen jekk fra jørna å bagøve mod ”Frelsen”. Dar va lange kø. Det va kjekt å gå på Tarzanfilma
Di slapp oss inn puljevis, kinovaktene. Dar va ei vakt så eg ikkje huske ka hette. Han va den strenge. Å så va dar ei vakt så va jysla greie så hette Torkildsen. Han va litt kjokkara å goddsligare enn han andre så eg ikkje huske navne på. Torkildsen smilte allti. Han va bare sånn.
Jo, di slapp oss inn puljevis. Kinovaktå kom å delte av køen sånn att di så va i samen måtte passa på å stå på ei beine linga ellers måtte någen venta te nesta pulja blei sloppne inn. Adle sprang inn te billettlugå. Dar va kje nommererte plassa heller. Adle satt der di hadde lyst.
Nå me va så onge atte me jekk på Tarzanfilma så likte me å sidda framme. Seinare, nå di me kjeresta jekk på kino likte di best å sidda heilt bag. Før Tarzanfilmane va dar alltid lysbildereklame. Då hadde me det sånn atte enn reklame va min å neste va din å så videre. Den så fekk den siste hadde vonne.
Eg huske åg eg va me Thomas enn gång på kino. Di gamle lampane på veggene va forma akkorat så ei store korg me lys neri. Di va flotte, me dempa lys å greie. Thomas hadde av enn elle aen gronn me seg enn krokkespring. Sånn så morene hadde på Norgesglasså nå di sylta før i tiå. An hadd an i lommen. An tog an fram, stramte te å sikta på enn av lampane. Det va et gott stykke opp te lampen for me satt oppe på gallerie, ganske mitt på. Jo, han sikta å slapp springen. Å an traff piskede rett oppi. Eg huske eg blei redde. Likte det ikkje.
Men me blei jo større å tøffare. Så husk eg enn gong me satt heilt framme. Me hadde snopt på forhånn. Så bjynnde me å hiva karamellpapir opp på senen. Så kom vaktå. Han sinte. Me måtte opp på senen å henta papir. Det va litt flaut samtidig så det va litt barskt. Mest av alt va eg redde eg blei heven ud å ikkje fekk sitt filmen.
Så bjynde me å få hår onna armane å blei store nok te å gå på voksne filma. Eg va ikkje seisten nå eg kom inn på voksen film, eg va møje yngre. Me pusta allti letta ud nå me såg det va Torkildsen så sto på opptrinne å tog imod belettane. Han sto der å plystrå å nynnde å såg ud te å trivas i jobben. An visste sikkert atte me ikkje va seisten år, for av å te nå an sko ta imod billettane tog an å holt oss litt i tommelen, ligsom bare for å sei at an visste kå gamle me va. Av å te sport an åg.
”Kå gammele e du?”
Då klarte me jo ikkje lyga, jallfall kje eg, å sa eg va femten.
”Kom deg inn!” sa an bare.
Så blei me jo seisten år å fekk kjøra moped. Me fekk skulemoderasjon. Visst me jekk på syven kosta det bare ei krona å komma inn. Halle pris!
Di billettane hadde enn aen farve. Der jekk me innøve forbi kinovaktene å leverte pludseligt enn aen farve på billettane, samtidig så me hadde jelm onna armen. Men det va jo gott å sleppa det stresse me å jarna ikkje komma inn.
Visst dåkke syns eg va litt rampite så ska eg bare sei det atte eg kjenne enn så jekk på kino enn syndagskvell. Det va høst. Han å någen kamerata hadde vorre i Sirdalen i heljå. Der hadde di fangt enn hau me lemen. Ka trur dåkke sjedde nå han slapp di ud nå filmen va på det mest spennane
Av å te e verkeligtheden marr spennanne enn filmen!
Redaktør -