De fornøyde syklistene har endelig kommet til sør og sommer. Berge Hatteland (t.v.) og Magne Jakobsen.
Seniorene Berge Hatteland og Magne Jakobsen har nettopp unnagjort Birkebeinerrittet, eller ”sorperittet” som de kaller det. I sommer la de Norge på langs under sine to hjul. Den nest siste etappen i Tour De France rakk de også å komme gjennom før sommeren var omme.
- Hvordan oppstod ideen om å sykle Norge på langs?
- Det var Berge som begynte å snakke om det, sier Jakobsen, og kompanjongen fortsetter:
- Jeg lagde meg noen tanker om det, og kunne gjerne også gjort det alene. Men jeg sa til Magne at hvis noen skulle være med, så måtte det være han?
- Hvorfor?
- Nei, vi har vel gjort all slags løye i lag. Men det er orienteringen som ligger i bunn. Det har vi vært sammen om lenge. Og så har vi vært en del på rypejakt. Det har vi gjort i mange år.
- Så dere liker friluftslivet?
- Ja, det har vi alltid gjort, samstemmer de to.
Sykkel ble redningen
Hatteland måtte legge løpingen bak seg da han i 2002 fikk på vist bechterew.
- Jeg fikk smerter i hofter og ledd, og smerten bygde seg gradvis opp. Jeg slet skikkelig før jeg fant ut hva det var.
- Frustrerende?
- Ja, jeg har alltid konkurrert, og da måtte jeg finne meg noe nytt. Jeg kastet meg på sykkelen, og det gikk kjempefint, minnes Hatteland. Han meldte seg inn i Bryne sykkelklubb, og har vært med på så mange turritt han har rukket over.
For Jakobsen har det først og fremst vært orientering som har vært tingen. Og selv om han nylig har passert sytti år, har han ikke sett noen grunn til å legge joggeskoene på hyllen. Når det gjelder den lange sykkelturen de to har lagt bak seg, så forklarer Jakobsen den sånn:
- For meg handler det om å holde alderdommen i sjakk, og for Berge handler det om å holde bechterewen i sjakk.
12-13 mil til dagen
Hatteland begynte så smått å planlegge turen allerede for et år siden.
- Jeg er rask med å finne ut ruter, eller cirka ruter. Det hadde jeg tenkt gjennom nesten før jeg nevnte ideen for Magne. Det er egentlig ikke så mye mer du trenger å planlegge enn ruten, og det du skal ha med. Vi hadde med alt vi trengte unntatt mat. Det kjøpte vi undervegs. Turen hadde vi delt opp i etapper, og det viste seg at vi fulgte dem ganske nøyaktig. Turen er så lang, sier Hatteland, og illustrerer lengden med hendene.
- Og så har du fire uker det skal gjøres på. Da blir det rundt tolv-tretten mil til dagen.
- Hvor tunge var syklene med bagasje?
- De var nok rundt 40-45 kilo, anslår Hatteland.
Ruten
De to kom til Alta før turistsesongen hadde begynt, og da skulle det vise seg at sommerrutene med buss til Nordkapp ikke hadde startet. En kamerat av sønnen til Hatteland stilte med bil og fikk de to av gårde til startpunktet.
- Fra Nordkapp til Fauske fulgte vi stort sett E6. Mange tar over Senja og Vesterålen, men vi valgte E6. Jeg ville ha med meg Ofoten, det var fantastisk, minnes Jakobsen.
- Vi passerte også nasjonalfjellet Stetind.
- E6 er fin å sykle. Den er brei og med gul stripe hele tiden, og det er lite trafikk, sier Hatteland.
De to fikk en kald og sur start på turen, men det la ingen demper på naturopplevelsen.
- Våren hadde ikke begynt fra Nordkapp og sørover. Det var skikkelig kaldt og surt. Over Sennalandet var det vind, regn og sludd rett imot. Det er et veldig flatt, øde og værutsatt område, og det er ofte stengt på vinterstid. Men vi kom godt inn på dyre- og fuglelivet der oppe, og så både skarv, ørn, reinsdyr og rev.
Nydelig på Nordland
- Fra Fauske tok vi riksveg 17, eller kystvegen, nedover Nordland. Dette er en utrolig fin strekning, og har også blitt promotert som en turistveg, sier Hatteland, og fortsetter:
- Dette var muligens den fineste strekningen langs hele Norge. Du opplever hele kystripen, med breer på fjelltoppene, og fjorlandskapet med kystkulturen som du hele tiden opplever og passerer. På utsiden har du øyene Lovund og Vega. Og du passerer også flotte små byer som Sandnesjøen og Brønnøydund.
Ved Nord-Trøndelag og Steinkjer kom de to inn på E6 igjen, og det var med blandede følelser.
- Der var det mye trafikk igjen. Vi syklet ned mot Vernes, og tok østover mot Røros. Fjellpartiet mellom Tydal og Røros var hardt. Der var det sludd og kald vind. Vi brukte et par dager forbi Femunden, og der ble det ikke varmere enn fire grader, minnes Hatteland.
Turen bar videre til skogsområdene ved Engerdal, til Elverum og Våler, Kongsvinger, og vider til Moss og Horten. Så var det sørlandskysten.
- Da var det vel blitt sommer?
- Ja, da kom været. Men det var litt ustadig, med en del sommerbyger. Men helt på slutten var det godt, da kom varmen, minnes de to.
Strukturerte dager
De to syklistene er enige i at de ikke støtte på de helt store problemene undervegs.
- Vi ble jo litt ømme i baken. Du får jo et trykk på sittebeinet hele tiden.
- Var det mentalt slitsomt å sykle så lenge?
- Nei, det var herlig, svarer Hatteland, og forteller videre om strukturen i dagene.
- Vi hadde nokså strukturerte dager, nesten som en vanlig arbeidsdag. Vi startet rett etter frokost, med rundt to og en halv times sykling. Så kokte vi kaffe på primus, og hadde et par skiver. Så var det en ny økt på to-tre timer. Så var det et nytt måltid. Vi måtte ha mat hver to-tre timer. Og sånn gikk dagene, med tre til fem økter hver dag, forklarer Hatteland.
- Vi mistet noen kilo, sier Jakobsen.
- Det er helt naturlig, sier kompajongen
- I stedet for å sitte på ”rauå” å jobbe i seks sju timer, så satt vi på sykkelsetet og jobbet. Det ble rundt åtte timer daglig.
Med Hatteland sin sykkelcomputer fant de to ut at de hadde lagt bak seg til sammen 25 000 høydemeter med stigning på turen. Turen tok 22 dager, og den totale lengden var 294 mil.
Tour de France
- Frister det til gjentakelse?
- Ja, men kanskje ikke samme ruten, svarer Hatteland.
- Jeg kunne godt tenkt meg å forstette i Danmark og sykle sørover, drømmer Jakobsen.
De to sykkelkompanjongene ble ikke mer leie av hverandre etter de 22 dagene på sykkelsetet enn at de også gjennomførte Birkebeinerrittet rett etterpå. De var også på tur med familiene i Frankrike. Da syklet de den nest siste etappen i Tour De France.
- Når vi kom hjem, kunne vi se dem sykle den samme etappen på fjernsynet. Da visste vi hva de gikk gjennom, sier de to fornøyd.
Redaktør -