Det andre bindet av Tore Rems gigantiske bøker om kong Olav V foreligger nå. På ikke mindre enn 539 (!) sider forteller han om kong Olav V under krigen. Det er et fantastisk stykke arbeid som føyer seg elegant inn i historien over norske kongebiografier – og stadig fremkommer det nytt stoff. Det virker som om den kongelige familie har et hav – og et enormt bibliotek – å øse av. For oss som bor og lever i dette landet og som er interessert i kongehuset, er dette en meget stor rikdom. Og Tore Rem skal ha takk for at han løfter dette frem – nok en gang.
Vi vet at da kong Haakon VII – kong Olav V´s far – virket i Norge, fikk han etter noen år – særlig etter krigen – tilnavnet «folkekongen». Kong Olav V fikk i sin tid den samme betegnelsen – «folkekongen». Det er uten tvil en ærestittel gitt av det norske folk fordi nordmenn flest setter utrolig stor pris på kongehuset og sin konge – og dronning! Landet og folket er ett og kongen er midt blant oss.
Årets bok fra Rem tar for seg perioden 1940 til 1945; altså omtrent fra krigsutbruddet til et lite stykke tid etter frigjøringen. Det er spennende og interessant å lese, og Rem legger for dagen – om ikke ny forskning – så i hvert fall opplysninger og episoder som ikke er så godt kjent fra før. Dette liker det norske folk å lese; dessuten når denne boken nye generasjoner som med fordel kan lese om norske konger, særlig etter 1905.
Det er mye å fortelle om kong Olav V under krigen – fra han reiste fra Norge, oppholdet i England med hyppige besøk hos kone og barn i Washington DC i Amerika. Kong Olav V gikk i «trampfart» og ble slitt mellom England og Amerika. Den kan ikke ha vært lett for en mann som elsket sin far, kong Haakon VII som satt i London sammen med den norske regjering og forsøkte å styre landet fra eksil. Det er skrevet mye om det; denne boken er vesentlig mer personlig i forhold til kong Olav V og trekker frem episoder som viser hvilket menneske kong Olav var – en helstøpt og snill mann som ikke ville noe annet enn «Alt for Norge», som var en god mann og en god far og som gjorde det han kunne for å holde alt sammen. Det skulle det nok mer enn en gang mer enn en konge til å mestre. Lett kan det ikke ha vært, og da krigen så som mørkest ut, må det ha fortonet seg som en håpløs oppgave, selv for Olav V som da var kronprins.
Som den første boken om Olav V fra Tore Rem, er også denne boken en krønike over kongens liv. Dette kommer særlig godt frem mot slutten hvor det er gjengitt en tidslinje. Det gjør at det blir lettere for leseren å følge med i kronologien. Et avgjort sjakktrekk av forfatteren!
Innholdet i denne boken vitner om at Olav V ikke hadde det lett i sin gjerning under annen verdenskrig. Han ble utsatt for flere ting – stygge ting og kommentarer. Rem forteller noe om dette, og i bunn og grunn forteller det om at kronprins – og kongsgjerningen er en menneskelig gjerning med alle fasetter som livet gir.
Boken er full av bilder. Bilder folk flest ikke har sett før, noe som gir boken et godt inntrykk og slik at folk får lyst til å lese. Det mangler ikke på bilder av noen norske kongelige, men det er ikke alle som er offentliggjort. Her kommer et nytt knippe bilder som forteller mer om den kongelige familie og kongehuset, selv om noen er kjent fra før.
Sammen med bind I av bøkene om Olav V, danner de til nå foreliggende to bøkene et aldri så lite leksikon.
«Uten å forstå krigen, og Olavs rolle i den, er det umulig å forstå hvem han var og hvem han ble. Livet ut skulle kong Olav forvalte minnene fra krigen. Han ble krigeren», heter det på bokens omslag.
Heller ikke det kan ha vært lett. I dette spenningfeltet er denne boken skrevet.
Jørn-Kr. Jørgensen