Den lange reisen til St. Croix - Bind I - Ferdinand

15.06.2018
Den lange reisen til St. Croix - Bind I - Ferdinand
Forlagshuset Publica
Else Skranefjell

Else Skranefjell (født 1945) er oppvokst i Oslo, men bor nå i Stavanger. Hun har tidligere skrevet trilogien «Når tausheten taler».

Har du utgitt noe tidligere?

- I 2016-17 utkom trilogien "Når tausheten taler", der jeg har brukt fakta så langt som mulig. Romanen forteller om familien til mine besteforeldre (1872-1946). Handlingen er vesentlig lagt til Stavanger og Sør-Afrika, men også Oslo og København er med.

 

Slektsgranskning ble til fem bøker

Da Else Skranefjell begynte å grave i slektshistorien, avdekket hun en rekke interessante beretninger. Resultatet er blitt til fem bøker, hvorav den siste nå er på beddingen.

I «Den lange reisen til St. Croix» skriver hun om sin tipp-tipp-tippoldefar, som var embetsmann på den dansk-norske slaveøya St. Croix i Karibien fra 1764 til 1779.

– Slavene var det hvite mindretallets eiendom og ble styrt av offentlige strafferegler, forteller Skranefjell, som følger sin forfader Ferdinand gjennom både gleder og sorger. Han giftet seg med en farget kvinne, Elisabeth, og sammen flyttet de til Fredrikstad i 1779.

To historier appellerte

Det var Skranefjells interesse for slektsgransking som satte henne på sporet av slavehistorien.

– Slektsforskningen min i 2013 avdekket to spennende historier, som begge appellerte til meg. «Når tausheten taler» ble den første. Så skrev jeg «Den lange reisen til St. Croix», som var en til da helt ukjent historie for meg, men vel så spennende som den første.

Det er de siste årene gitt ut flere romaner om slaveriet på de dansk-norske karibiske slaveøyene. De viser et brutalt samfunn, der følgende sitat er hentet fra anmeldelsen av en av dem: «Det er bare å ta for seg av grådighet, sexisme, rasisme, vold og drikk, religiøst og moralsk bigotteri og menneskers herjing i kapp med naturens.»

– Jeg har ønsket å gi et mer nyansert bilde av livet i dette samfunnet, som ganske riktig var både brutalt og nådeløst. Mine undersøkelser viser at det hvite mindretallet på St. Croix besto av mennesker med forskjellig personlighet og verdier, som i alle andre små samfunn. Jeg har forsøkt å få frem de forskjellige «klasser» av slaver, da det var stor forskjell på behandlingen man fikk som husslave eller plantasjeslave. Jeg har også tatt med misjonsvirksomheten til Herrnhuterne, som blant annet drev skolegang for døpte slaver, forklarer Skranefjell.

Opplysningstidens idealer

Else har dokumentert at hennes hovedperson, Ferdinand, kom til St. Croix som ung jurist etter at han hadde arbeidet to år i Trondheim som amanuensis hos biskopen, en mann som var opptatt av opplysningstidens idealer om frihet, likhet og brorskap. Oppholdet i Trondheim preget Ferdinand, og det var med disse verdiene i bagasjen han reiste til St. Croix og møtte et helt fremmed og brutalt samfunn, som han etter hvert ble en del av. At han giftet seg med en «fri farget», som han senere tok med seg til Norge, tilsier at han likevel holdt fast ved noen av biskopens idealer. Han var også medlem av frimurerlosjen på St. Croix.

Elisabeth, hans mye yngre fargede kone, hadde aldri har vært utenfor St. Croix, men forårsaket at det ble etablert en navneforbindelse mellom øya St. Croix i Karibien og nåtidens bydel St.Croix i Fredrikstad.

– Mye av handlingen er funnet gjennom slektspapirer og research, opplyser Skranefjell. – Hovedpersonene er virkelige. Det samme gjelder dokumenter/sitater som fremstår i romanen på originalskriftspråket (gammeldansk). Boken inneholder også, som vedlegg, en kort oversikt over hva som er hentet fra virkeligheten. Resten er fiksjon.

Ingen selvfølge

Det var ingen selvfølge at Else Skranefjell skulle bli forfatter. 

– Jeg er utdannet revisor og arbeidet siste del av mitt yrkesliv som Risk Management Manager før jeg gikk av med pensjon i 2012. Da begynte jeg å skrive skjønnlitterære romaner etter å ha drevet med slektsforskning en kortere periode. Skrivingen er en stor glede og er blitt nokså «altoppslukende» i livet mitt.

Målgruppen for historiene hennes er leseglade personer – både voksne og ungdom – som er interessert i å få vite mer om denne perioden i vår glemte fortid, men ikke ønsker å bli overforet med saftige sexscener eller med detaljerte avstraffelsesmetoder der blodet renner i strie strømmer.

– Romanen om St. Croix vil gi mine lesere et bilde av hvordan dette lille samfunnet fungerte og hvordan maktutøvelsen var, avhengig av personligheten til den til enhver tid sittende generalguvernør, sier Skranefjell, som har et presist svar på hva som har vært drivkraften i skriveprosessen: – Min skriveglede! Dessuten var det dansk-norske slaveriet et meget spennende og ukjent tema.

 Flyktningeproblematikk

Nå er det nye prosjekter på gang.

– Jeg holder på med et manus (ren fiksjon) om jødiske flyktninger i mellomkrigstiden / under krigen, sett i relasjon til flyktningsituasjonen i dag. Det er en halsbrekkende oppgave, men veldig spennende.

 

 

Redaktør -

Nyheter

Capella

Capella

- En søken etter det forjettede lan...

To gode venner - en rett og en vrang

To gode venner - en rett og en vrang

Jeg ønsker å skape et uttrykk som ...

Fra drøm til søm

Fra drøm til søm

Vakker, enkel og brukbar redesign

Det begynner å bli dårlig med plass på hjertenes søppelfylling

Det begynner å bli dårlig med plass på hjertenes ...

Mollstemte sommerfugler er en bok om forelskelser, ...

Blodig alvor i landsbyen

Blodig alvor i landsbyen

Det blir blodig alvor når litteraturentusiaster ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...