Karl Grude sluttet som bonde for syv år siden.

Han solgte melkekvoten og leide ut marken. En karriere innen data var mer lokkende enn jordas slit for Karl Grude.

– Det var nok mange som tenkte på å selge kvoten, men som ikke helt våget. Slik jeg så det så var det tre mulige valg. Enten å satse stort, med nye driftsbygninger, og leie av jord. Hoppe av og gjøre noe helt annet, eller fortsette som før og sakte forgå. Jeg satset på noe helt annet. Det har jeg ikke angret på et sekund, sier Karl Grude. Han bor fremdeles på gården i Klepp, og leier ut jorden som har vært i familien i rundt 150 år. I dag jobber han som IT konsulent hos Bravida. Kleppsbuen synes han har vært heldig, og at alt var timet rett for den beslutningen han tok. For syv år siden var det lett å selge brukt jordbruksutstyr, og et godt marked for utleie av jord. Samtidig skrek IT bransjen etter folk. Grude er selvlært datamann. Vitnemål og papirer på kunnskapen har han skaffet parallelt med yrkeslivet. Å slutte som bonde var en stor omstilling.

– Det var en følelse av utrygghet. På gården var det en fast inntekt som du visste kom. Det var svært uvant å være lønnstaker. Bare en slik sak som å ha ferie, uten at det koster deg noe, eller at du må skaffe avløser. Helt fantastisk, smiler Grude. Han ser at mye av det sosiale for bøndene har forsvunnet. Før jobbet gjerne både mann og kone på gården, i tillegg til en dreng eller lignende. Nå er det ikke økonomisk grunnlag for det. Bonden blir gående mye alene. På spørsmål om han ikke savner dyreholdet, svarer han at de har katt, og det holder lenge.

 

Bedre før

– Jordbruket hadde sin høyde på seksti- og syttitallet, da var det lite reguleringer, og de økonomiske forutsetningene var gode. Dette ga overproduksjon, og førte til det reguleringsbruket vi har i dag. Nå endres rammebetingelsene stadig, og det er vanskelig å drive noen langsiktig planlegging, sier Grude, som anser at slik det er nå så krever rammevilkårene og EU-tilpassningen store bruk. Samtidig er melkekvoten på mange måter begrensende i forhold til hvor stort det går å drive.   Mange bønder presser grensene, mens byråkratene begrenser virksomheten. Også odelsloven kan gjøre at mange kvier seg for å legge ned driften, og selge jorden.

– Ære være dem som holder ut. Slik det er med melkekvoten i dag er det vanskelig å ekspandere skikkelig. Det er nok mange som føler at de sitter fast. Tradisjon, forventninger og gjeld binder dem til gården, sier Grude. Han tror mange eldre gårdbrukere, med kontroll på gjelden, er kritiske til de som velger å slutte. Også mangel på utdanning og muligheter i andre yrker hindrer noen i å slutte som bonde.

– Holdningen har nok vært at det ikke er noen vits i å gå på gymnaset. Det er jo gårdbruker en skal bli allikevel. Da er det ikke så lett når en forandrer mening i voksen alder. Hva kan en bonde egentlig? Han kan bli en flink vaktmester, og det er begrenset hvor mange vaktmestere det er behov for, sier Grude, men moderer seg litt, og påpeker at ingenting er umulig. Det er opp til den enkelte.

 

Fremtid

Grude har tre døtre, ingen av dem har til nå vist noen videre interesse for å ta over gården. Selv hadde han egentlig mest lyst å bli veterinær eller marinbiolog. Forventningspresset på ham som odelsgutt gjorde at han allikevel valgte livet som bonde. Tross dette ble det akseptert at han sluttet.

– Far syntes det var klokt, selv om det er viktig at jorden holdes i hevd. Hva fremtiden bringer er vanskelig å si noe om. Ser ikke for meg at noen av ungene overtar bare for å besitte det. Det skal vel deles på noe vis.

 

 

 

Redaktør -