Magnhild Egeland er fortsatt litt høy. Hun har nemlig ikke landet helt ennå. Åpningen av nye Maxi overgikk nemlig alle forventninger, og senterlederen kunne ikke vært mer fornøyd.
Det er to dager etter åpningen av vi setter oss ned sammen med senterlederen i det som skal innredes til et senterkontor.
- Hvordan har du det i dag?
- Jeg tror rett og slett ikke at jeg har landet helt. Det har vært en fantastisk reise, og det har vært sykt travelt de siste månedene. Men resultatet gjør at det har vært verdt det. Åpningen har nemlig vært så til de grader over forventet, både i antall besøkende, omsetning, og tilfredshet. Stemningen på senteret, blant kunder og ansatte, var bare helt fantastisk, understreker Egeland med stjerner i blikket.
Flyttet litt rundt omkring
Det var i juni i fjor at damen, som opprinnelig kommer fra Egersund, overtok som senterleder ved Maxi. Det var omtrent på samme tid som gravemaskinen tok sitt første jafs rett under der vi sitter og prater. Hun prater Sandnes-dialekt.
- Det høres ikke akkurat ut som du er fra Egersund…?
- Nei, jeg flyttet til Stavanger i 1992, og har bodd litt rundt omkring. Jeg bodde to år i Sarpsborg rett før jeg begynte på barneskolen. Da snakket jeg østlandsk. Jeg har vel aldri hatt den der kav Egersund-dialekten, men jeg sier ”okka”, ”dåkka”, og ”eg au”. Men jeg har ikke tonefallet fra Egersund, sier hun og vrir litt på tonefallet for å illustrere. Nå bor hun i Skårlia.
Solid og lang erfaring
Egeland har vært i handelsbransjen i alle år, og en skal som kjent tidlig krøkes for å bli en god krok.
- Jeg begynte faktisk min lille jobbkarriere i Sandnes da jeg som tiåring stod i Langgaten og trykket merker på t-skjorter. Eller kanskje jeg var ennå yngre, spekulerer hun.
- Det er nemlig tanten og onkelen min som har Sørbø-butikkene, så jeg brukte sommerferiene mine her. På den tiden var det populært med t-skjorter med Kiss- eller Abba-motiver påtrykket.
- Så du har virkelig begynt fra ”scratch”
- Ja, og på gatenivå. Så åpnet Sørbø butikk i Egersund, og jeg stod der i noen år. I 1992 flyttet jeg til butikken i Kirkegaten i Stavanger. Jeg har også jobbet mange år i Din Sko, og har vært butikksjef i butikkene i Arkaden og på Kvadrat. Jeg har i tillegg hatt fire år som regionsjef for Din Sko i Stockholm. I tillegg har jeg vært daglig leder i kleskjeden Catch, sier Egeland, og blir litt usikker på om hun skal fortsette å ramse opp CV`en sin kronologisk. Hun bestemmer seg for å la kronologien ligge.
- Jeg har vært franchisetaker i en Seven-Eleven-butikk, og jeg har jobbet med innkjøp av hagemøbler, og vært på messer i Kina og Vietnam, forklarer hun.
Trives som sjef
Egeland har hatt sjefsstillinger siden hun var 22 år gammel.
- Var det et bevisst valg å gå etter stillinger som leder?
- Det var ikke det i begynnelsen. Da var det nok andre som så et talent i meg og plasserte meg i slike roller. Men i slutten av tjueårene dukket det opp en bevissthet rundt det jeg jobbet med, og hvordan jeg kunne utvikle meg.
- Og da fant du ut at sjefstillinger var tingen?
- Ja, jeg tar fort ansvar, og liker å kunne påvirke og være med i beslutninger. Jeg trivdes med det og følte at jeg lyktes med det.
Å være senterleder beskriver Egeland som annerledes enn de andre lederstillingene hun har hatt. Hun har ikke personalansvar nå, og dagene går i å få Maxi opp og fram i samarbeid med andre i sentrumsforeningen. Egeland trekker fram variasjonen, fra å være ”løpejente”, sitte i kontraktsforhandlinger, til å være en motivator og å drive strategisk tenkning, som litt av spenningen med jobben.
- Har dagene dine på jobb blitt lange i det siste?
- Ja, etter sommeren har det vært både ti og tretten timers dager. Men det har gått fordi jeg har visst at det bare er for en periode. Til tider har det vært utrolig travelt, og jeg skal rekke over alt. Når jeg er veldig sliten, og ikke rekker over alt, så kan tårene plutselig bare komme, sier Egeland.
Danser livets fem rytmer
Selv om senterlederen har hatt travle dager, så tipper vi at det har dukket opp noe fritid innimellom, og vi lurer på hva hun foretrekker å fylle den tiden med.
- Jeg liker godt å danse, og danser noe som heter 5-rytmer. Det er en workshop der du bruker en hel helg på å danse.
- ”Fem rytmer”??
- Ja, hvordan skal jeg si det? Det er utviklet av Gabrielle Roth fra USA. Hun er en danser som ble skadet. Det var forferdelig for henne. Dansen var jo pasjonen og livet. Hun klarte ikke å slippe musikken, og begynte å utvikle 5-rytmer. De fem rytmene er det hun mener at livet kan bestå av i løpet av en dag. Det er flyt, stakkato, kaos, lyrisk, og stillhet. Når jeg danser 5-rytmer innhenter jeg meg selv på et vis, jeg kommer inn i Magnhild igjen.
- Er det en slags ”terapidans”?
- Nei, det er feil ord. Det er en dans der du kommer inn i deg selv, eller hjem til deg selv. Du lander litt i ditt indre, uten å måtte bruke ord eller tankevirksomhet. Det var helt tilfeldig at jeg ramlet borti dette, men jeg tror ikke helt på tilfeldigheter, parerer hun seg selv.
- Er du religiøs?
- Nei, ikke i den form som jeg føler religion praktiseres i dag. Men jeg kan tro på det guddommelige, som en kraft som finnes i alle menneske, sier hun ettertenksomt.
Yoga og god mat
Egeland kan ellers bruke en lørdags formiddag på yogatrening, og så sier hun at hun faktisk bruker en del tid på mat.
- Hvorfor ”faktisk”??
- Fordi jeg gjorde det ikke før. Det med sunn mat er en interesse jeg har funnet i senere tid. På tross av at jeg ikke er samboer, så er jeg flink til å lage mat til meg selv, både middager og lunsjer som jeg tar med på jobb. Vi er jo i en brakkerigg nå, og jeg har blitt mobbet for salatene og fuglefrøene jeg har med på jobb. Men det med god mat har måttet vike litt de siste månedene. Men jeg skal komme tilbake til det når arbeidsdagen blir mer normal igjen, slår hun fast. Hun har nemlig bestemt seg for at arbeidsdagen skal bli normal igjen, eller det vil si, normal for henne. Hun ser nemlig ikke bort fra at normalarbeidsdagen hennes kan være noe mer intensiv enn det som er snittet.
Redaktør -