Glade sauer slipper fri

01.05.2006
Glade sauer slipper fri
Nina Kalvatn Opsahl
Sauene slippes ut av transportboksen. Noen ser litt skeptiske ut, der de tar sine første skritt i frihet.

Lyden fra fjøset er intens. Masse sauer breker i kor. Det høres ut som noen plager dem, det er snarere det motsatte som er i ferd med å skje. Snart skal sauene på Hølland gård endelig slippes ut.

- Det har ikke vært mat til dem på beitet på grunn av kulden, så de slipper ut litt senere i år, forteller Rune Moi.

Han jager sauer inn i en boks. Lammene må han og kona bære inn i boksen. De prøver å unngå grepet deres, men det er ingen vei tilbake. Alle dyrene skal hankes inn og transporteres. De har fått makkekur og er nå klare for møtet med naturen. Snart er det en hel haug med dyr oppi, svarte og hvite om hverandre. Med traktoren kjøres disse opp i marka og hvert øyeblikk skal de slippes ut i det fri.

Matportalen.no forteller at det har vært sau i Norge i mer enn 6.000 år. Om vinteren, etter at lammene er slaktet, har vi rundt en million sau i Norge fordelt på ca 21.000 gårdsbruk.

Rune og Mona forteller at slippet er en av de delene ved jobben de virkelig liker. De to er like forventningsfulle som dyrene. Hundene, Lady og Tina, følger nøye med på det som skjer. På gården er det 38 sauer og 74 lam. Første gruppe dyr kan lukte friheten. Rune åpner døren, og sauene velter ut av transportbåsen.

 

Frihet

Noen av dyrene løper vilt rundt. Andre stopper opp og ser skeptisk rundt på omgivelsene. Som om de tenker:

- Hva er det som skjer her? Hva er alt dette grønne? Hvor er jeg? Og ikke minst, hvor er mamma?

Lammene virker mest forvirret. De har aldri vært ute i det fri før, og den åpne marka kan være litt mye å absorbere. Men de finner seg raskt til rette. Noen hopper manisk rundt, mens andre velger å få sitt første måltid under åpen himmel.

- De har vært inne og spist siloforet hele vinteren. Det er mye bedre for dem å få friskt gress nå, sier Mona.

Den store marka er inngjerdet. Noen av sauene tror tydeligvis at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. De stikker hodet gjennom gjerdet og tygger ivrig. De ser ufrivillig komiske ut.

 

Mamma?

Neste lass med dyr samles i boksen, blir kjørt opp til beitet på traktor og slippes fri. En av søyene står og studerer de nyankomne og der ser hun den hun lette etter. Det lille lammet sitt. Gjensynsgleden er stor, de to rusler bortover enga og ser svært fornøyde ut. Men et lite, sort lam er helt alene. Det står for seg selv og kommer med hjerteskjærende breking.

- Det er første gang moren har lam, derfor er hun mer opptatt av det grønne gresset, forteller Mona og peker ut hvem som er moren.

Hun vandrer rundt og spiser iherdig. Hun ser ikke ut som hun merker den høye brekingen fra det lille sorte lammet som går rundt helt alene. Mamma er altfor opptatt med alt dette grønne til å tenke på ungen.

Mona og Rune har i dag både sorte og hvite sauer. Den sorte rasen skulle angivelig være bedre mødre, selv om det ikke virker sånn når vi ser det lille lammet som leter etter mammaen sin. Nå skal Hølland gård bare satse på de hvite dyrene. De er nemlig tyngre enn de sorte fårene og er derfor bedre kjøttdyr. Til høsten skal de søte lammene bli middag. Det er nesten litt trist her vi står og ser på de uskyldige små, men så smaker de godt og, da.

 

Tekst: Katrine P. Mathiesen

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
sau, Rune Moi,

Nyheter

Dikt om sorgens ansikter

Dikt om sorgens ansikter

Den 3. januar var en helt vanlig dag. Helt ...

Bilder og dikt

Bilder og dikt

Helle Enger er aktuell med boka «Søster ...

Det er ikkje mine sko du ser

Det er ikkje mine sko du ser

Viktig bok om ME

Veit ikkje om eg no er åleine

Veit ikkje om eg no er åleine

Ei sterk forteljing om familie, kjærleik ...

Til min obdusent

Til min obdusent

Om de store, klassiske spørsmålene ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...