Av rundt 4000 deltakere fra videregående skoler over hele landet er det bare 25 stykk som når helt opp til finalen. Bernt Ivar Nødland, som går på Sandnes videregående, var en av dem. Vi snakker om den årlige Abelkonkurranen i matematikk som ble avholdt ved NTNU i Trondhem.
Nødland kom på en niende plass.
- Hva er Abelkonkurransen?
- Det er en mattekonkurranse for elever i alle videregående skolene. De som vil være med må bare møte opp på sine skoler og gjennomføre de to første rundene der. De ti prosent beste fra første runde, altså rundt 400, får komme til runde to. De kombinerte resultatene fra de to første rundene danner grunnlaget for hvem som kommer til finalen. I år var det 25 stykk i finalen, forklarer Nødland. Han går på andre året ved Sandnes Videregående skole.
- Har du alltid vært flink i matte?
- Ja, jeg har vel egentlig det. Matte har alltid vært det kjekkeste faget. Jeg har ikke holdt på så lenge med matte utover det vanlige pensumet. Det er først nå det siste året jeg har begynt med det, sier Nødland, og forklarer hvorfor.
- I fjor kom jeg også til finalen, men det var bare så vidt. Etter det har jeg beveget meg mer utover pensumet.
- Hvorfor er du så interessert i matte?
Syttenåringen blir nødt til å gå en liten runde meg seg selv for å svare. Han funderer lenge.
- Det er jo alltid kjekt å løse et problem som er utfordrende. Og det at du må tenke ut metoden selv gjør det ekstra spennende. Jeg liker jo også godt humanistiske fag, men det er noe spesielt med matte, kanskje det at du kommer fram til et endelig svar, spekulerer Nødland.
Han forklarer videre at oppgavene under finalen skiller seg klart ut fra oppgavene i de to første rundene.
- Du behøver ikke så mye teori for å løse de første oppgavene, det holder med det normale skolepensumet. Men du må bruke metodene på andre måter enn det du er vant med. Du bruker altså vanlige teknikker, men det er ikke opplagt hvordan du skal bruke metodene, forklarer Nødland.
Vrient
- Hva med finaleoppgavene da?
- Da er det mer sånn at du skal bevise generelle ting. Det er ikke så mye utregning av hvor mye, hvor langt, eller hvor høyt. Dette er mye mer krevende. Vi får fire oppgaver som vi skal løse på fire timer.
Nødland fisker opp noen papirer fra en sliten plastpose.
- Her skal du se, sier han, og viser finaleoppgavene.
Den første oppgaven lyder som følger:
”Vis at det finnes uendelig mange hele tall som ikke kan skrives som differansen mellom to kvadrater.” Dette var ifølge Nødland den letteste oppgaven, men å forklare hvordan han løste den til en utsendt journalist med noe begrensede matteferdigheter viste seg å være en utfordring for det unge talentet.
- Det er mange måter å løse denne oppgaven på. Her kan du sette opp et tall som…, nei, skal vi se. Det finnes et uendelig antall tall med en spesiell egenskap. Dersom du setter opp tall med den egenskapen, så… Eller, du skal vise at det finnes uendelig mange tall som ikke har denne egenskapen, og dersom du da setter opp et tall som har den egenskapen, så trekker du ut konklusjonen at…
- Jeg tror vi gir opp.
- Ja, kanskje like greit, samtykker Nødland.
Nødland viser også den siste oppgaven. Den fikk han ikke til. Den består av så mange rare tegn at det blir for utfordrende å gjengi den her. Nødland forklarer.
- Tenk deg at du har et språk med bare to bokstaver, kall dem gjerne a og b. Og alle ord i språket består av sju bokstaver. To ulike ord har alltid forskjellige bokstaver på minst tre plasser, og to ord vil alltid ha tre ulike bokstaver på samme plass. Oppgaven er todelt, og lyder: ”Vis at et sånt språk ikke kan ha mer enn seksten ord. Kan det være seksten ord i språket?”
- Dette var den vanskeligste oppgaven, slår Nødland fast.
Utfordre lærerne?
- Hva skal du gjøre når du er ferdig her på skolen?
- Sannsynligvis kommer jeg til å studere matematikk, men jeg vet ikke hvor.
- Hvilke anvendelsesområder har denne type matematikk?
- Det er nesten bare dersom du skal bli matematiker og mattelærer du får bruk for dette.
Men dersom du er flink i sånne oppgaver, vil det være lettere å studere matematikk.
- Du går vel mattelæreren en høy gang?
- Det vet jeg ikke. Det er mange flinke mattelærere her. Jeg vet ikke hvordan de ville klart oppgavene, men de forutsetter en del øving i denne måten å tenke på.
- Har du presentert oppgavene for lærerne?
- Jeg vet at noen av dem har sett litt på dem.
- Har du ikke tenkt å utfordre dem?
- Jeg vet ikke helt.
- Hadde det ikke vært kjekt å knust mattelæreren i matte?
- Nei, det er ikke så nøye, sier det sympatiske mattetalentet.
- Skal du delta i Abelkonkurransen også neste år?
- Ja
- Hva er ambisjonene da?
- Det er litt skummelt å si noe om det, men topp seks er vel målet.
Det er også en liten mulighet for at Nødland kan få være med i det såkalte International Mathematical Olympics (IMO).
- Rundt femten av de som var med i Abelkonkurransen blir med i det nordiske mesterskapet, og de beste herfra blir plukket ut til IMO, forklarer Nødland. Han var også med i det såkalte Baltic Way i Polen i fjor. Dette er en nordeuropeisk lagkonkurranse i matematikk. Blant elleve lag i konkurransen, kom Nødland sitt lag på en sjette plass
Redaktør -