ET LIV ETTER DØDEN?

01.02.2006
ET LIV ETTER DØDEN?
Asle Tveit

Som et uløst mysterium oppsto livet på jorden vår for fire milliarder år siden. Et underlig fenomen. Mens resten av universet er på vei mot en økende uorden, stritter livet i mot og lager små øyer av orden. De levende organismene greier å holde seg ordnet en liten stund med bruk av noen av de mest kompliserte mekanismene som finnes i naturen. Men til slutt feiler disse mekanismene, den lokale ordenen ødelegges og organismen dør. Men er dette alt? Døden, og hva som skjer etter den, har vært et tema som har opptatt menneskene på jorden til alle tider.

Presten kaster tre ganger jord på kisten og sier :”Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå”. Hvordan skal det skje?

 

- Det er ikke enkle spørsmål du stiller.

Asle Tveit er medlem av, og forkynner i Den norske kirke. Nærmere bestemt er han prest, for tiden som vikar i Time menighet. Den norske statskirken tilhører den evangelisk-lutherske tro, som 85 prosent av Norges befolkning bekjenner seg til, i hvert fall hvis vi ser på medlemstallet. Vikarpresten forsøker så godt han kan, å svare enkelt på et vanskelig spørsmål.

- Når vi dør, så stopper jo livet vårt her på jorden opp. Men i kristendommen snakker vi om at mennesket har et evig liv. Det får vi allerede i dåpen som en gave fra Gud.

- Hvordan vil dette evige livet være?

- Nå er det jo ingen som har vært der, som kommer tilbaker med reiseskildringer. Så vi må tro på det som Bibelen sier, og det er ikke så mye konkret. Den formidler livet etter døden i bilder. Hvis vi tolker disse bildene for bokstavelig, så ødelegger vi dem. For eksempel så er det evige liv beskrevet i Bibelen som et sted der gatene er av gull. Det kan jo tenkes at det er riktig, men det kan også være et bilde på noe.

- Hva forteller disse bildene da?

- De forteller at himmelen er en god plass å være, ikke nødvendigvis at gatene er av gull.

- I hvilken form vil mennesket gjenoppstå?

- Når vi dør, så råtner kroppen vår, men en del av oss får et evig liv. I Bibelen står det at vi skal få nye kropper. Så jeg tror ikke at vi blir en flokk med gjennomsiktige spøkelser. Jeg er overbevist om at Gud kjenner min DNA-kode. Det var jo han som skapte meg. Jeg tror mennesket blir fullkomment i himmelen.  Det betyr blant annet at vi ikke kjenner smerte. For å si det med andre ord, så tror jeg ikke det blir bruk for verken rullatorer eller rullestoler i himmelen.

- Det blir ikke litt folksomt der oppe etter hvert?

- Det står i Bibelen at min fars hus har mange rom. Men det er et tankekors at det skal være plass til en god del mennesker der etter hvert. Jeg tror det er slik at livet i himmelen overgår det vår fantasi har mulighet til å forestille seg.

- Kommer alle til himmelen?

- Hvis du dør i troen på Jesus, så åpner han veien til himmelen for deg. Nøkkelen til det evige livet ligger hos Jesus. Som sagt, så gir Gud oss allerede i dåpen det evige liv i gave.

- Så da kommer man altså til himmelen uansett hvor slem man har vært, bare man er døpt og tror på Gud?

- Jeg er heldigvis ikke portvokter i himmelen.  Vi må overlate den jobben til Gud.  Samtidig er det tydelig i Bibelen at alle mennesker trenger Guds tilgivelse over livet sitt.

- Hva med de som ikke dør i troen på Jesus, får de ikke et evig liv?

- Jeg tror ikke alt tar slutt når de dør. De vil nok fortsette å eksistere i en eller annen form for eksistens.

 - I helvete, altså?

- Himmel og helvete er ikke de beste betegnelsene vi kan bruke.  Jeg tror evig liv og evig død er mer dekkende begrep.   Frelse og fortapelse andre ord som sier det samme på en annen måte.  Også fortapelsen blir beskrevet i bilder i Bibelen. Tanken på helvete som et sted der smådjevler med gafler herjer, stammer ikke fra bibelen. Mange av disse forestillingene om helvete ble til i middelalderen, og har ingenting med det som står i Bibelen, å gjøre.

- Hva er evig død eller fortapelse, da?

- Jeg tror det er en tilværelse der Gud ikke finnes. Når Gud er fraværende er alt godt borte. Det er ille nok i seg selv.

- Og der havner de som ikke tror?

- Jeg kan ikke gjøre meg til dommer over dem. Det er det Gud som skal avgjøre. Vi må overlate det til Ham.

- Kan du forstå dem som ikke klarer å tro på et liv etter døden?

- Både og. Hvis man vil forsøke å forstå det med fornuften, så skjønner jeg at det blir vanskelig. Samtidig så er det så mye vi ikke forstår i denne verden. Da er det ikke så utenkelig at der finnes noe mer etter dette livet på jorden.

 

 

 

 

Av jord er du kommet, og til jord skal du bli. Har vi kun dette livet her på jorden, og så er alt over? Er det ingenting som venter oss når vi puster ut for siste gang.

 

- Hehe, jeg tror dette intervjuet blir veldig kort, ler Dag Folkvord på spørsmål om hva han tror skjer med mennesket etter at det dør.

Han er rektor på Jæren Følkehøgskule, og medlem i Human-etisk forbund,en livssynsorganisasjon som tar utgangspunkt i mennesket selv. De tror at det ikke finnes noen Gud, og at livet på jorda er det eneste vi har. Det er derfor Dag Folkvord ikke kan svare særlig utfyllende på hva som skjer etter døden.

- Ingenting. Det er med oss som med alt annet liv. Når man dør, så er det endelig og ugjenkallelig slutt. Det eneste som lever igjen etter oss, er minnene. Human-etikere er rasjonelle. Vi styrer livene våre etter fornuften, altså det som kan påvises og bevises.

- Er ikke det en deprimerende tanke, at alt tar slutt når man dør?

- Overhodet ikke. Jeg synes at vi skal bruke all vår energi på å leve det livet vi har, og ikke på det som måtte komme etterpå.

- Hvordan har du kommet fram til det standpunktet?

- Det har vært en lang prosess. Jeg har en kristen bakgrunn, og levde lenge i den forklaringen. Men jeg tenkte mye, og fant etter hvert ut at dette holder ikke. Det blir for søkt. Forklaringen blir for tynn. Mye av det som kirken opp gjennom tiden har regnet som totale sannheter, har måttet vike plass for vitenskapens frammarsj. Jo mer vitenskapen har funnet ut, jo mer har kirken måttet justere sine påstander.

- Men ingen kan med sikkerhet si hva som skjer med mennesket etter at det dør. Ikke engang vitenskapen.

- Nei, vi kan aldri være hundre prosent sikre. Men jeg synes at et evig liv høres usannsynlig ut. Jeg får det ikke til å stemme.

- Finnes det noe positivt ved å ikke tro på et evig liv?

- Å ja. En venn av meg som jobber på en psykiatrisk avdeling, sa engang at den største ulykken der var at pasientene hadde en Bibel i nattbordskuffa.

- Hva mente han med det?

- Det står mye trist i Bibelen. Det er mange som har lidd under Kirkens helvetessyn. Det at du ble dømt til evig pine og fortapelse om du ikke oppførte deg, har nok mange grubla på, og lidd under. Nå har jo heldigvis størstedelen av de kristne kommet seg et stykke videre, og gått bort fra dette synet. Det synes jeg er bra.

- Bortsett fra å slippe å bekymre seg for å havne i helvete, finnes det noe annet positivt med å bare tro på et liv?

- Det at vi lever her og nå, i forhold til våre medmennesker, og ikke til en Gud, synes jeg er en fin tanke. At det å være et godt menneske, er det eneste som fyller hodet mitt. Jeg tror man bli et bedre menneske av å tenke slik, enn om man lever livet sitt fordi man etterpå skal til et annet sted.

- Skulle du ønske at du klarte å tro på et liv etter døden?

- Nei, jeg er sjeleglad for at jeg slipper det.

- Kan du forstå at andre tror på det?

- Mange har glede og nytte av å tro på det. Det kan gi dem en trøst, og hjelpe dem. Det synes jeg er fint for dem, men selv har jeg ikke behov for det. Jeg vil ha et så godt som mulig liv her på jorden. Jeg vil gjøre noe bra for menneskene rundt meg. Det er det jeg vil bruke all min energi på.

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Asle Tveit, Human-etisk forbund,

Nyheter

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

– Mange bøker er skrevet om homser og ...

Norsk haiku

Norsk haiku

Herner Sæverot er aktuell med boken ...

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...