På syttitallet stod ikke britisk bilindustri særlig høyt i kurs i kvalitetsbevisste Tyskland. Det fikk Kjell Bjelland erfare på kroppen. Den unge forretningsmannen jobbet nemlig som representant for British Leyland i landet som er kjent for å være flinke til å sku sammen biler.
Det står Bjelland Invest på en rekke parkeringsplasser rundt bygget i Nikkelvegen 10 på Vibemyr. Vi låner en av dem, og trør inn på kontoret til 68-åringen fra Hommersåk.
- Hva er egentlig Bjelland Invest?
- Det er et selskap som stort sett driver med næringseiendom, både byggig og utleie. Vi har femtifem leietakere rundt om i landet, men de fleste eiendommene ligger i Stavanger-, Sandnes- og Forusområdet. Så har vi noe i Haugesund, Oslo, Kristiansand og Flekkefjord, forklarer Bjelland.
Tøff jobb i Tyskland
Men det startet altså i bilbransjen for Bjelland.
- Jeg fikk jobb i British Leyland i 1969, og jobbet hos importøren på Oslo-kontoret. British Leyland var et holdingselskap for alle de engelske bilfabrikkene, og eide merkene Jaguar, Rover, Austin og Morris. Jeg fikk etter hvert forespørsel om å overta den samme jobben i Tyskland, og reiste ned der.
- Hvordan var det?
- Det var ikke lett, sier Bjelland kontant, og fortsetter:
- Engelske biler i Tyskland var tungt. Det gikk på kvalitet. På syttitallet var det dårlig kvalitet på engelskproduserte biler, så det var en tøff jobb. Tyskerne hadde ikke mye til overs for engelske biler, slår Bjelland fast.
- Så hoppet jeg av, og startet AIS for meg selv i Düsseldorf i 1974. Året etterpå flyttet jeg tilbake til Hommersåk, og pendlet så mellom Düsseldorf og hjemmet Sandnes fram til 1983.
Jappetid og krisetid
Det nystartede firmaet hadde små kår i begynnelsen:
- Fra 1975 til 1979 drev jeg firmaet fra en garasje på Hommersåk. Så flyttet vi her til Vibemyr, og i 1983 bygde vi dette bygget, og i 1986 bygget her ved siden av, sier Bjelland og peker på nabobygget.
- Dette var både jappetid og krisetid. Hvordan opplevde dere nedgangstidene på slutten av åttitallet?
- Nedgangstidene var faktiske ikke så følbare for oss som drev med bildeler. I slike tider går salget av nye biler tilbake, og folk tar bedre vare på bilene sine. Det betydde også at folk gikk der de fikk bildeler billigere enn hos bilforhandlerne, så derfor opplevde ikke vi noen nedgangstid, forklarer Bjelland. AIS vokste seg store med avdelinger fra Farsund i sør til Tromsø i nord, og ble et av de største selskapene i landet på bil og rekvisita.
Solgte bedriften
Men i 2004 solgte han hele butikken til svenske Meca.
- Hvorfor dette salget?
- Jeg kom til et valg. Enten måtte jeg investere mye for å være en konkurransekraftig aktør i Skandinavia, eller så måtte jeg selge. Det var kun de to valgene. Jeg følte vel at tiden var inne, og dersom jeg skulle selge, så måtte jeg gjøre det da.
- Kan jeg spør om prisen?
- Nei, det er hemmelig, sier Bjelland med et lurt smil.
- Hvorfor?
- Det har vært mange spekulasjoner, men vi ble enige om å holde prisen hemmelig.
- Ikke en gang antall siffer i kjøpssummen.
- Nei, hehe…
Avtroppende styreleder i Riskafjord
Bjelland har vært med i styret i Riskafjord AS i syv år, sist som styreleder. Men nå trekker han seg ut.
- Jeg synes det er greit å hoppe av nå. Styret er veldig bra, det er kompetente folk som har god kontroll, så det er ikke noe problem å trekke seg ut nå, sier Bjelland.
Den gamle båten ligger fortsatt ved Dåfjord verft på Stord for utbedring av skroget. Bjelland synes riksantikvaren burde ha godtatt en liten snarvei rundt regelverket for veteranbåten.
- Problemet er at der skroget er klinket sammen, må det også klinkes når det nå skal utbedres. Det koster veldig mye. Jeg kan forstå det dersom problemene hadde vært rett ved vannlinjen, men så lenge det er helt nede ved kjølen, der ingen kan se det, så synes jeg det godt kunne vært sveiset sammen, sier Bjelland. Han sier videre at det fortsatt mangler rundt en million kroner for å få Riskafjord 2 på kjøl igjen, og at han fortsatt har en finger med i spillet når det gjelder å få inn penger.
Nordsjøritt og Sesilåmi
Selv om Bjelland vel kan regnes som en senior, betyr ikke det at han har festet ankeret i sofaen. Han har heller ikke tenkt å pensjonere seg helt med det første.
- Hva liker du å gjøre når du har fri?
- Vel, jeg syklet Nordsjørittet nå i helgen, og det er vel syvende gang jeg er med. Og så må jeg jo også ha med meg Sesilåmi. Det har jeg vel gått tolv ganger. Det er greit å ha slike mål, både på sommeren og om vinteren. Da holder du treningen ved like, sier Bjelland, som på tampen også nevner at han var en av tre som i sin tid startet butikken Topman i Sandnes. Bjelland er gift, og har to barn på 19 og 23 år
Redaktør -