Det norske landbruket har fått en strøm av arbeids-folk fra Polen og Litauen etter EU-utvidelsen østover. For mange er den billige arbeidskraften nødvendig for å holde gården i gang, men ikke for Knut og Klara Lauvås. De har basert driften på hjelp fra familien.
-Vi har vært så heldige å ha fem barn som har tatt del i arbeidet på gården, forteller Knut Lauvås.
I naturskjønne omgivelser på Lauvås driver han et småbruk med gris og kyr.
Mens naboen har lagt ned og solgt melkekvoten, så har Knut og Klara klart å overleve på gårdsbruket. Ingen av dem har jobb utenfor gården. Lauvås forteller at det ikke har vært lett:
- Det har vært en effektivisering av landbruket. Hver bonde må ha flere dyr. Lønnsutviklingen har i tillegg vært mye dårligere enn hos andre lønnsmottagere. Oppgjøret i år har vært bedre, men det er fortsatt ikke bra, forteller Lauvås.
Store investeringer
I dag er det i drift 53.200 gårdsbruk i Norge, noe som er en drastisk reduksjon bare på få år. Lauvås forteller at det koster å drive landbruk og at det er mange som gir opp:
- Det er stadig store vedlikeholdsutgifter. Jeg er i gang med et nytt driftsbygg, og for å få det ferdig snakker vi om millionbeløp. Å drive gård innebærer jevnlige store investeringer. Det blir til slutt svært lite lønn igjen per årsverk. Gårdene må tilpasses nye tider, er man villig til å ta den store økonomiske belastningen? Mange velger i dag å legge ned i stedet for å ruste opp, forteller Lauvås.
Hjelp fra barna
Lauvås har på sin gård hatt stor hjelp fra barna i driften. I tillegg har han en student som hjelper til i ferier.
- Ungene har vært med i arbeidet på gården siden de var små. Det tror jeg gjør dem motiverte til å hjelpe til videre. Mange bøn-der forsvinner etter hvert fordi effektiviseringen gjør at dette ikke er lønnsomt. Jeg ser også at mange andre benytter litauere og polakker for å holde utgiftene nede. For oss har ikke det vært nødvendig.
Lauvås var ikke odelsgutt, men har drevet gård siden midten av syttitallet. Økonomisk rapport melder at antallet bruk er redusert med to tredeler fra 1970 og frem til i dag. Lauvås har forståelse for at mange velger å legge ned.
- Det er så lett å få jobb i dag. Det er mye enklere å ha en jobb fra åtte til fire. Å drive gård er hardt arbeid og et slit. Vi har større frihet, men vi er jo nødt til å være her og drifte gården. Det går ikke an å bare ta seg fri. Derfor forstår jeg at mange velger å få inn polakker og litauere. De er, i følge andre bønder, svært flinke og enormt gode arbeidsfolk.
Rømmer landbrukshøyskoler
For å drive gård i dag må du, i følge Lauvås, ha utdannelse fra landbrukshøyskole.
Bondegårdene kan sidestilles med andre bedrifter når det kommer til lover, regnskap og andre formaliteter rundt driften. Lauvås ser med skepsis på tomme skolebenker på agronomlinjene.
- En del plasser legger de ned agronomutdannelsen. De fagene som tiltrekker ungdommene på Landbrukshøyskoler dreier seg mer om friluftsliv, jakt og hestelinjer. Det er ikke bra at vi mister ungdommen. Selv om mye er mekanisert på gårdene i dag så tror jeg ungdommer rømmer for å unngå slitet. Det er mye enklere å bli vanlig lønnsmottager i dag. Folk ønsker å ha mer fritid, forteller Lauvås.
Redaktør -