Ingeborg Skrudland har fått et navn som frilans fotograf på Jæren. Hun synes det var litt skummelt å være frilans i begynnelsen, men har nå blitt trygg på at jobbene dukker opp etter hvert. Stikkordene er allsidighet og særpreg.
Fotografen Ingeborg Skrudland stråler som en sol når vi møter henne i leiligheten hennes midt i Bryne sentrum. Mot slutten av intervjuet forstår vi hvorfor.
Det var i 1978 lille Ingeborg aller først så dagens lys. Noen tiår seinere lå det an til at den blonde solstrålen skulle etablere seg som frisør. Men en allergisk reaksjon på hendene gjorde at kursen på livet ble noe endret. Fra 2003 til 2005 gikk hun på fotofagskole i Trondheim, og hobbyen ble mer enn bare en hobby. I dag har hun et etablert navn som frilans fotograf på Jæren, og har hatt en rekke utstillinger og utsmykningsoppdrag. Hun står også bak bildene i boka Jærkokken av Heine Grov, og har fått diplom fra Sterk Reklame, og kulturstipend fra Time kommune for utstillingen Piano som nylig var i Storståva på Bryne.
Sin egen vri?
- Hva slags type fotograf vil du si at du er?
- Jeg er vel som poteten, og kan brukes til det meste. Jeg har både private kunder, og bedrifter, og ingen dag er lik. Det er veldig variert og spennende.
- Må du være allsidig for å overleve som frilans fotograf?
- Ja, det tror jeg. Og så må du finne din stil, eller ditt varemerke, og ikke være redd for å gjøre din egen vri på ting.
- Hva er din vri?
Skrudland smiler, som om hun ble tatt litt på sengen…
- Godt spørsmål, hehe… Jeg har fått høre av folk som har sett bildene mine at de ser at det er jeg som har tatt dem. Så jeg tror nok du får ditt eget preg på det uansett, men det er ikke alltid like lett å sette fingen på hva det er. Det handler om hva du ser, og hvordan du vil ha komposisjonen. Jeg vil ha balanse i bildene, og at de skal være godt for øyet å se på, sier Skrudland ettertenksomt.
- Kan vi si at du er litt streng i komposisjonen?
- Ja, det stemmer nok. Jeg ønsker å være tydelig.
Vet at jobbene kommer
- Hvordan synes du det er å jobbe som frilans?
- For meg fungerer det veldig godt, men jeg vet nok sjelden mer enn en måned fram i tid. Det var litt tøft i starten, men jeg har vendt meg til det, og vet at jobbene kommer.
- Vil du si du har fått deg et navn som fotograf på Jæren?
- Jeg har vel kanskje det?, spekulerer Skrudland.
- Kanskje spesielt for ungdommer som har vært med på Ungt fokus. Det er utrolig kjekt å gå i gatene, og høre noen rope: ”Hei, Ingeborg! Give me five!”.
- Hva er Ungt fokus?
- Det er et fotoprosjekt som har foregått i fire år i Time kommune, to år på Jørpeland, og ett år i Randaberg og i Sola kommune. Utgangspunktet er at en skoleklasse skal få oppleve det å være fotograf for en dag. De går ut og fotograferer, og så plukker vi det beste bildet fra hver elev. Mange av de som kanskje ikke er så skoleflinke glimter til, og det gir meg enormt mye. Jeg kjenner meg egentlig litt igjen. Jeg var også den litt mer kreative sjelen i forhold til de norskinteresserte. Gi meg noe jeg kan holde på med med fingrene, noe annet enn det teoretiske. Det er enormt kjekt når elever som kanskje sliter litt på skolen leverer fantastisk gode biler, sier Skrudland engasjert.
Pianomannen
Siste punktet Skrudland nå må føre inn på CV`en sin er utstillingen Piano som nylig ble vist i Storståva på Bryne. Hun forteller om hvordan den kom i stand:
- Det var en kreativ prosess som startet for halvannet år siden. Jeg hadde et gammelt orgel i tankene, ett jeg en gang hadde sett. Så hørte jeg sangen Pianoman av Billy Joel på stereoen. Da jeg kjente hvor mye energi denne sangen ga meg, tenkte jeg at jeg ville bruke det i en sammenheng. Jeg fant ut at jeg ville ha en kvinnelig Charlie Chaplin med, så kjørte jeg til Kragerø og kjøpte et orgel. Vi søkte på kulturstipend fra Time kommune. Jeg hadde så stor tro på dette prosjektet, at det var lett å søke, sier Skrudland som litt etter kunne innkassere stipendet fra sin hjemkommune.
Som en fjortenåring
Det er egentlig som en følge av at vi i et litt ukonsentrert øyeblikk ikke klarer å hoste opp noen gode spørsmål at følgende NAV-skjema-aktige spørsmål får oss til å forstå hvorfor Skrudland virker så sprudlende fornøyd og glad:
- Hva er din sivilstand?
- Jeg er nyforelsket som en fjortenåring. Skriver du dette, forresten?
- Eh, ja.
- Ok, men du får ikke navnet, slår Skrudland bestemt fast og smiler. Litt kan hun imidlertid lette på sløret.
- Jeg har truffet ham i forbindelse med jobb.
Redaktør -