Holdningen er Anne May Gåslands viktigste våpen. Et våpen hun bærer med
respekt i Lura Karateklubb.
- Gåsland?
- Ja, det er meg, sier en stemme. En hånd rekkes fram, litt sjenert, men et solid håndtrykk.
I lokalet vrimler det av folk. Noen skriker inne fra treningssalen, andre lar praten gå i det lille rommet som utgjør klubblokalet. Foreldre venter på sine håpefulle inne i salen. Flere skrik høres. ”Ah” ! ”Ha” ! ”Ho” !
Vi er i Lura Karateklubb sitt lokale.
- Kom, så setter vi oss her, sier den unge karateutøveren, og peker på et bord
i det ene hjørnet.
Karate Kid
Jeg ser plutselig for meg Mr. Miyagi, Daniel DeLarosso og Okinawa. Banaramas “Cruel Summer“, blir med ett satt på harddisken i hodet mitt. Karate Kid, var det ikke det de kalte han? Men hva med Karate Girl, og hennes erobring av Japan?
Gåsland, som sammen med fire sparkende kolleger tok turen til solens land, måtte bite i det sure eplet. For Gåsland ble opptredenen i Japan en skygge av det hun hadde forestilt seg. Men bare sportslig. Hun røk ut tidlig i alle grener.
- Og jeg som hadde trent og forberedt meg så godt. Jeg var utrolig skuffet. Men det gikk over, sier hun og lar hånda stryke den sorte håndveska som hun har plassert foran seg på bordet.
Hun strekker ut høyrefoten. Heldigvis oppdager jeg det tidsnok Og flytter med en kjapp manøver min venstrefot utenfor hennes rekkevidde. Det var nære på.
- Men det var litt av et kick. Ja, turen til Japan altså, sier hun, og
plasserer håret som er i ferd med å falle ned foran det ene øyet, bak øret.
- Japanerne er gode
For den unge karateutøveren levner ingen tvil om at hun var nervøs. Selv om hun etter hvert har opparbeidet seg internasjonal erfaring, var det en spesiell opplevelse å komme inn i en arena spekket med tilskuere. Hun følte litt press da.
- Japanerne er så gode. Virkelig gode, sier hun og flytter litt på vesken på
bordet.
Hva venter hun på? En telefon? Slik at hun unnskyldende, og ikke sparkende kan komme seg ut av situasjonen hun har havnet i. Ansikt til ansikt med Lurapostens utsendte.
- Vi har så sinnsykt mye å lære av japanerne. Spesielt når det gjelder holdninger. Utøverne er så disiplinerte og de besitter fantastiske holdninger. Japan er dessuten et fantastisk land. Folk tror at det ikke er så mye å oppleve der, men hver gang jeg er der får jeg ikke sett halvparten av det jeg ønsket.
Holdninger
Og nettopp det med holdninger mener Lura-jenta er noe av de viktigste ferdighetene som læres i karate.
- Generelt sett tror jeg at utøvere av sporten enklere holder seg unna bråk enn andre. Holdninger som innlæres gjennom karate går nettopp ut på ikke å oppsøke konflikter, forklarer hun, og legger til at karate styrker selvtilliten.
Så hadde han litt rett denne karateprofessoren Miyagi. ”Styrke gjennom disiplin” var det ikke det han proklamerte? Hvilken framtid så du for deg innen karate da du var liten?
- Ikke som karateutøver. Jeg var en rolig jente. Gikk på danseskole til jeg var tretten, og ble svært lei. Faren til en venninne oppdaget en annonse i avisen, og ville vi skulle ta en tur ned for å kikke. Etterpå har jeg vært hekta. Jeg går aldri lei, det er alltid noe nytt å lære, sier Gåsland engasjert. Hun snakker mer ivrig nå.
- Men jeg liker egentlig ikke aviser og sånn, sier hun og smiler.
Redaktør -