Et alternativ

01.05.2005
Et alternativ
Grete Gaard er homøopat på Bryne

Jæren Naturmedisin ligger vegg i vegg med puben og kinarestauranten på M44. De som finner veien dit, søker lindring for sine plager på en arena utenfor det offentlige helsetilbudet.

- Liker du sur eller søt smak?  Er du mest opplagt om kvelden eller på formiddagen?

Blir plagene dine påvirket av været? 

Grete Gaard homøopat og eier av Jæren Naturmedisin spør om de utroligste ting når en kommer til første gangs konsultasjon.

 

Helhet

- De som kommer hit for første gang kan bli forundret over alt jeg spør om, ofte om ting som for pasienten ikke synes å ha noen forbindelse med den plagen han søker hjelp for.

Mange av spørsmålene dreier seg rundt hovedlidelsen, men det er viktig å få kartlagt andre plager også, for å kunne danne seg et så helhetlig bilde som mulig av personen,

sier Grete Gaard

- Homøopatien er en individuell behandlingsform som tar hensyn til hele mennesket. 

Dette betyr at to personer med samme sykdom vil kunne få to forskjellige medisiner.

Derfor er det viktig med et dyptgående og grundig intervju for å kunne kartlegge hele mennesket. 

En og en halv time er vanlig første gangen, forklarer hun videre.

- Et eksempel kan være to pasienter med tilsynelatende like symptomer på leddsmerter, men den ene opplever forverring i varme og ved bevegelse, mens den andre i kulde og ro. Symptomene er de samme, men krever ulik behandling tilpasset den enkelte, forteller Grete.

 

Slangegift

Homøopatien tar utgangspunkt i at likt helbreder likt. 

Det var den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann som først satte homøopatien i system.  Han ble interessert etter å ha lest om hvordan malariamedisinen Kinin foruten å kunne kurere malaria, også kunne fremkalle malarialignende symptomer på friske mennesker.

- Medisinene blir i hovedsak fremstilt av stoffer fra plante-, dyre- og mineralriket, og fås kjøpt på apoteket, forklarer Grete.

- Jeg hadde en kvinnelig pasient for noen år siden.   Hun fikk et middel som var basert på slangegift, og fikk en ustoppelig lyst til å stikke tungen ut og inn av munnen hele tiden,  til slutt måtte mannen stoppe henne, forteller Grete leende, og beroliger med at slike symptomer er forbigående.

- Som homøopat stiller jeg ikke diagnoser.  Homøopatien tar sikte på å stimulere kroppens egen selvhelbredende evne, så vi er ikke avhenge av en diagnose for å kunne behandle vedkommende. Det er helhetsbilde som avgjør hvilken behandling som kreves.

Men - ifølge de etiske retningslinjene til homøopatforbundet bør folk ha vært til lege for å få stilt en diagnose.  Dette for å utelukke for eksempel livstruende sykdommer som krever en annen, og eventuelt mer akutt behandling, presiserer Grete.

 

Utenfor

- Homøopatien er ikke en del av det offentlige helsevesenet her i Norge, i motsetning til f.eks Stor-Britannia hvor den har vært den del av det offentlige helsevesenet i snart femti år, sier Grete

I de siste ti årene har de skjedd en endring i folks oppfatning av homøopati.  Generelt er det en mye større åpning for alternative behandlingsformer i dagens samfunn, sier hun videre, og viser til rapporten fra Aarbakke utvalget.

- Stadig flere søker hjelp utenfor det ordinære helsetilbudet, og mange opplever at de får hjelp for sine plager.   Jeg har pasienter fra alle befolkningsgrupper, og i alle aldrer, sier Grete.  Det er kanskje en liten overvekt av kvinner, sier hun tankefullt, og noen sykdomsgrupper er mer vanlige en andre.

Hudproblemer, hodepine, revmatisme, psykiske lidelser, og astma og allergi er gjengangere hele året.

- Det har vært en del fokus i det siste på problemet med resistente bakterier. Der mener vi i homøopatien å ha et alternativ som fungere, sier Grete og påpeker at Helsedepartementet har bedt Homøopatforbundet å redegjøre for hvilke alternativ de har i forhold til bakterieproblematikken.

- Norges første doktorgrad  i homøopati kom i år.  Den behandlet temaet luftveisinfeksjoner hos barn, og påviste at behandling hos homøopat gir gode resultater i forebyggende behandling, sier Grete.

 

Godkjenning

I motsetning til skolemedisinen finnes det ingen offentlig godkjenningsordning for homøopater.   

Det norske homøopaters landsforbund står for godkjenning av sine medlemmer. 

Kun homøopater med en grundig utdanning i både skolemedisinske og homøopatiske fag får bli medlemmer i NHL.

Som følge av det er det kun medlemmer i NHL som har lov til å kalle seg Homøopat MNHL.

- Jeg tok utdannelsen ved Norsk akademi for naturmedisin.  Skolen er i Oslo og har homøopatutdannelse som går over fem år, sier Grete, som begynte å praktisere umiddelbart etter endt utdannelse i 1992.

- Jeg trives veldig godt som homøopat, og har aldri angret på yrkesvalget, sier Grete Gaard til slutt.

 

Bilde.  Grete Gaard er homøopat på Bryne.

 

 

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Jæren Naturmedisin, Grete Gaard,

Nyheter

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Amalie Skram-prisen 2024 til Olaug Nilssen

Amalie Skram-prisen 2024 til Olaug Nilss...

Amalie Skram-prisen 2024 går til til ...

Mange unge sliter når hjelpeapparatet har sommerferie

Mange unge sliter når hjelpeapparatet har ...

Røde Kors sitt samtaletilbud Kors på ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...