Torild Lura har i løpet av de siste årene gitt bort 69 tv-apparater. Selv har hun vanskelig for å sitte i ro under et helt fjernsynsprogram.
- Huff da, jeg liker ikke dette i det hele tatt. Hvorfor vil dere skrive om meg da, og hva var det for blad du kom fra egentlig?
Torild Lura smiler og ler. Hun er gjerne i media, men da rundt det hun driver med. Å bli satt i søkelyset som person, det liker hun derimot ikke noe særlig. At det skulle komme nytt bydelsblad hadde hun hørt rykter om, men var langt fra sikker.
Hun har bodd 28 år på Lura, men er oppvokst på en gård på Klepp. Tross lang tid i byen har hun holdt på sin klingende jærdialekt. At hun ikke skulle ende som gårdsjente fant hun tidlig ut.
- Vi så vel bare på det kjedelige, luking, steinhenting og jobbing hele tiden. Nå i ettertid kan jeg vel se en del ting som faktisk var kjekt, sier hun ettertenksomt.
At hun havnet i Sandnes gir hun først mannen sin, Cato Lura skylden for, men passer på å påpeke at de fikk tomt i hagen til hennes farfar, så hun har røtter på Lura selv også.
Årets Luring
2002 fikk hun hedersprisen ”Årets Luring”. Hun er ikke helt sikker på hvorfor hun fikk den, men den har fått en fin plass i stua.
- Det var så dårlig lyd fra anlegget da de leste begrunnelsen, at jeg kunne ikke høre hva de sa, men sannsynligvis er det vel ikke en enkelt ting, snarere at jeg har vært aktiv i bydelen over lengre tid, ler Lura.
Hun har det litt i seg at hun gjerne vil gjøre noe for andre. Liker å se at folk setter pris på det hun gjør, så litt stolt er hun over prisen. Helt siden hun flyttet til Lura har hun vært aktiv på en eller annen måte. Mye i tilknytning til barna. 4H, FAU, turn og fotball.
- Det som er så fint med å være aktiv er at en får være med å bestemme. Innflytelse synes jeg er veldig kjekt. Har satt stor pris på å være med i FAU. Da får man et helt annet innblikk i skolearbeidet, og en kan påvirke det i den retning en selv vil. Da yngstemann skulle begynne på skolen var jeg livredd for at jeg ikke skulle få være med, men det var jo ikke så mange andre som ville, sier Lura. Hun synes at flere burde engasjere seg, da hadde det blitt mindre på hver enkelt.
- Folk som er flinke til å klage, men sjelden gjør noe selv for å få det bedre, burde jo egentlig bare tie stille.
Ikke sitte stille
Torild Lura har vanskelig for å sitte stille. Må gjerne ha noe å gjøre. Hun har tidligere vært aktiv i avviklingen av Luradagene. Tre år som nestleder og tre år som leder.
- Det var kjekt å være med, men det var på tide å slippe til litt friskt blod. Det blir ofte bra når nye krefter kommer til og kan se på ting med nye øyne, sier Lura. Hun har gått ut av de fleste aktiviteter nå, uten at hun for den del sitter stille. Hun synes det er viktig å holde seg i form, og driver med blant annet aerobic og turn. Jobben på Plantasjen tar også mye tid og krefter.
- Jeg har vanskelig for å sitte stille. Må liksom gjøre noe, smiler hun.
Sandnes
Tross at Lura har bodd så mange år i Sandnes savner hun Jæren. De åpne slettene, og utsikten.
- Den frie følelsen jeg får av å skue ut over Orrevatnet, bygdene og skipene jeg ser i det fjerne. Det er liksom så uendelig. Og så den fantastiske solnedgangen. Her i byen blir det fort litt trangt, særlig etter at murbygget her nede stengte for utsikten, sier hun, og henviser til en næringseiendom rett foran huset. Den brune murkolossen har ødelagt det meste av utsikten mot sjøen.
Noe hun ikke har forstått etter alle disse årene i Sandnes er lillebrorkomplekset overfor Stavanger. Sandnes er absolutt by nok til å stå for seg selv.
Fjernsyn
Torild Lura har siden starten for rundt 14 år siden vært primus motor for Juleboden. Her har lokale kunstnere solgt egne ting, hatt basar og lignede til inntekt for ulike veldedige formål. Selv har ildsjelen blant annet kokt drops. Siste årene har kunstnerne levert fjernsynsapparater til sykehuset. Ideen om å gi TV-er fikk Lura etter at moren hennes havnet på sykehuset med kreft. Det var lite å gjøre på dagene, men moren fikk låne en TV som var til stor glede.
- Det ga henne både stimulering og avkobling fra sykdommen. Vi så at det var et stort behov på sykehuset. Det er jo lite annet å gjøre der, sier Lura. Hun presiserer at det er mange som skal ha takk i arbeidet med Juleboden, både de andre som er med og kundene. Totalt har de gitt 69 apparater. Selv ser hun svært lite TV.
- Nei, det blir ikke mye, men idol må jeg ha med meg.
Redaktør -