Etter nesten 15 år i restaurantbransjen åpnet Aslak Dalehaug stedet Tango. Restauranten og baren er hans første egne prosjekt.
Karrieren i restaurantbransjen begynte han på midten av åttitallet. Stedet var Wimpy. Byens eneste amerikanske hamburgerrestaurant. Stedet som var viden kjent for skummende milkshake og saftige hamburgere. Lite visste han den gang at han skulle bli sin egen herre og åpne sitt eget sted i Oljehovedstaden.
Dalehaug har gått gradene i utelivsbransjen. Han har jobbet som det meste. En lengre periode var han leder av Herlige Stavanger. Tango er hans første verk. Der er han daglig leder. Der tar han beslutninger. Der bestemmer han kvaliteten på innholdet. Der bestemmer han når han har tid til å møte bydelspressen eller Ledaalposten.
-Ja, men da skal jeg prøve å få tid rundt 14.30 i morgen.
Avtale booket. Dalehaug skal møtes i sin egen hule. På hjemmebanen på ”Straen”. Men da undertegnede i 14.30-tiden dukker opp inne på Tango, har Dalehaug andre planer.
-Å ja, det stemmer. Jeg må ha sett feil på timeplanen. Jeg er akkurat på vei til doktoren. Sliter litt med det ene øyet. Må du ha det i dag ? Hm, ok, kom ned i 18.30 tida så fikser vi det !
Det er ingen tvil om at Dalehaugs ord i slutten av det kommende intervjuet har kommet til sin rett.
-Restaurantbransjen er en livsstil, sier han. Det er ingen vanlig jobb.
For det stormer rundt mannen fra Luster om dagen. Sogningen som har søkt eksil i Stavanger og betrakter seg som bypatriot og svoren Viking-tilhenger. Gjester kommer nærmest inn på løpende bånd. Telefonen begynner å gløde. Gjester skal bestille bord til helgen.
-Ja, hei du. Vi har dessverre ingen ledige bord på fredag. Men kan ikke jeg ringe deg opp igjen om det skulle dukke opp noen.
-Du kan ikke du bare gå bort i baren og få deg en kaffe, sier han til meg i det flere gjester kommer inn.
Fornuftige priser
Han smiler vennlig til gjestene. De tas imot med omhu. Han oser av smil og vennlighet. Men ingen av den kunstige sorten. Enten har han store evner som skuespiller eller så er han bare sånn. Mottakelse er en æressak.
- Beklager! Ville du ikke ha kaffe?
- Ikke det?
- Jeg tar meg en. Han forsvinner et øyeblikk, og er tilbake med en hvit kopp med brune dråper.
- Vi startet for tre uker siden. Heldigvis har det gått bra så langt, får han sagt før han reiser seg.
- Velkommen skal dere være! Ett bord, ja. Kom inn her.
Snart befinner han seg bak baren også. To hvitvinsglass kommer på disken.
- Hvor var vi henne?
- Stedet er mitt første. Tidligere har jeg bare vært deleier andre steder, men jeg har solgt meg ut nå. Her bestemmer jeg og kompanjong Kjartan Skjelde. Han er forresten en utsøkt kokk som har jobbet i Oslo. (Og tidligere stortalent i sjakk. journ.anm). Vi ønsket et moderne sted med et eget uttrykk. Litt spesielt her i Stavanger er det også at rommet har betong som byggmateriale, sier han og kikker mot inngangen. Bare for å forsikre seg om at det ikke har kommet nye gjester til.
- Jeg synes vi har fått til et koselig og sjarmerende sted, som ikke virker avskremmende på gjester. Vi har fornuftige priser og høy kvalitet, reklamerer han.
Fornuftige priser?
- Vi bruker ikke alltid de dyreste råvarene. Men de er alltid ferske og vi satser på høy kvalitet når vi tilbereder måltidet. Det gjør at folk kan komme her å spise en tre-retters middag med vin til under 600 kroner for en person, forklarer han. Før han understreker:
- Kan du ikke gi kunden kvalitet har du kort levetid.
Tango har forskjellig meny hver dag. Menyen blir til etter at kokkene har forsynt seg av dagens ferske råvarer.
- Noen liker at vi ikke kan gi dem menyen dagen i forveien, andre ikke. Men de aller fleste er veldig fornøyde etter en aften hos oss, sier Dalehaug og smiler.
Han kan også avsløre at han i februar neste år tar sikte på å åpne nattklubb i tredje etasje i bygget.
Hollywood
Dalehaug som kom til Stavanger julen 1981, visste den gang lite om at en gang i framtiden kom til å opptre i fornøyelsesbransjen i Stavanger. Den veien valgte han først som 22- åring da han fikk tilbud om jobb i Hollywood. Han ble der et halvt års tid, før han for alvor begynte i Stavangers fornøyelsesverden.
Noen spesielle opplevelser fra tida i ”Junaiten”?
- Nja. Han drar litt på det. Det kom jo innom en del kjendiser. Jeg jobbet på en relativt nøytral bar. Den var fri for hysteri og den slags, og gjestene følte seg hjemme der. Det var forresten en gang Bob Dylan og George Harrison bestilte noen drinker av meg. Jeg husker det ennå. Dylan en Amstel light og Harrison en Martini dry. Vi pratet om vær og vind. De spurte litt om Norge og slikt. Det var først i ettertid jeg oppdaget at jeg hadde vært ”bar-kompis” med dem, smiler han.
Hva er den største forskjellen mellom utelivsbransjen i USA og i Stavanger?
- Der borte er det mye mer konkurranse. Her i Stavanger samarbeider bransjen om å få folk til sentrum og benytte seg av tilbudene, rekker han å si før han igjen reiser seg opp for å ta i mot nye gjester.
- Mottakelsen betyr alt. Føler gjestene seg godt mottatt, vil de automatisk trives bedre. Uten gjesten kan vi ikke drive restaurant, det er derfor vår oppgave å gi gjestene en skikkelig opplevelse i restauranten, slik at de kommer tilbake, sier han og hilser enda flere sultne gjester velkommen.
Redaktør -