Et helt år med argentinsk kultur tett på kroppen vil gi mange opplevelser for Mads Bjørkeland.
Ordtage lyge ikkje. Folkå i Argentina e kjempekoselige, men veldig små. Når eg kom blei eg motatt av familien, bestemor og fira kompisa av ongane. Me grillde å sadd å snakkte. Det fyssta så slo meg va at eg følte det som om eg allerede hadde bodd her i mange måna.
Måden de sa hei på, inkluderte meg i samtala (så e lettare sagt enn gjort), og oppførte seg på, jore et sterkt inntrykk. Folkå her e udadvendte å mye varmare enn hjemma. Det fins såklart unntag, men i forhold te hjemma kor ein må legga ner ein del innsats, så virke det så mye lettare å få venna her. Det andra så slo meg når eg kom her va at foreldre omgås vennane te ongane på ein heilt aen måde. Ikke det høytideliga forholde så eg hadde i håve, men mye merr kompis. Itte middagen jekk me te huse, og sadd rondt bordet å babbla, elle de babbla å eg sadd der. Huse eg bor i e ikkje særligt stort. For å komma te romme mitt å Emi (Emilio) må me ud å opp på tage. Ganske upraktisk når du ska på do, men det gjer litt følelsen av privatliv. Eg får ta det littla eg får av det, for her nere e det ikkje mye så bler holdt fra familie å venna. Å vett någen det så vett alle det.
Uhøytidelikt i skulen
Fysste skoledag så eg hadde i dag byggde bare vidare opp på intrykke eg har fått av landet å ikkje minst folkå. Sjøl om det e ganske kunstig i starten, og eg e eksotisk å spennanes, så e folk veldigt tydelig varmare enn hjemma, (sjøl om det allti finns untag). Skolen va i seg sjøl spennanes. Eg trodde det sko ver mye merr høytideligt enn det va. Lærarane tullde å tøyste me elevane, inspektøren lurte på om eg ville treffa dottarå. Lyst hår, blå aue å at eg e meget høy her nere gjer mye oppmerksomhed. Eg har ikkje tal på koss mange jentekinn eg har kyssd i dag. (Ta det me mor. Det e skikken her nere).
Viddle foballkamp
I går va meg å ”bror” Emilio å ”far” Emilio på foballkamp. 23.000 tusen i publikum, å det va liv! Halle stadion sto ikkje i ro, men hoppte å sang seg gjønå heile kampen. Kampen så kun va muddlå to middelmådige 1. divisjons lag endte 1 – 0 te hjemmelaget Instituto. I pausen hadde me choripan så egentlig e store pylsa i stort brød. Stadioen ligge fira kvartale fra huse, så det vi sikkårt ikkje siste gongen. Sjokolade å brunost har så langt vært ein store hit her i Argentina, det sama e A-ha (så lenge eg sleppe Rybaken, så holle eg ud me tåge-babbel-Morten). Men nå ska eg ud å opp å legga meg.
Adios! Hilsner fra Argentina
Mads Bjørkeland
Redaktør -