Film og foto siden 1947

17.04.2008
Film og foto siden 1947
Kolbjørn Rostrup og kona Gunhild foran butikklokalet dengang de hadde tilhold i Olav Kyrresgate.

Kolbjørn Rostrup var egentlig ikke spesielt fotointeressert da han på slutten av 40-tallet etablerte butikken Foto-Sentralen A/S i Sandnes. Likevel har fotobutikken vokst til å bli en av de største i distriktet.

Som så ofte ellers var det tilfeldigheter som gjorde at butikkfloraen i Sandnes ble styrket med en fotoforretning like før jul i 1947. Kolbjørn Rostrup og broren Kjell hadde allerede under krigen begynt å sysle med mørkeromsarbeid hjemme i kjelleren i Postveien. Det var Kjell som var fotoentusiasten av de to, selv om Kolbjørn også trakk fram kameraet da han jobbet med anleggarbeid på Fløyrli under krigen. At det skulle bli butikk av det hele kunne ingen av de to forestille seg før Thoralf Anfinnsen tok kontakt med dem etter krigen. Han hadde også eget mørkerom i kjelleren, og tok fremkallingsoppdrag fra fjern og nær. Anfinnsen så et potensial i å tilby fototjenester til sandnesbuen, og inviterte Kolbjørn og Kjell med i kompaniskap. Sammen dannet de tre selskapet Foto-Sentralen A/S, som åpnet dørene 19. desember 1947.

 

Kjellerlokale i Olav Kyrresgate

Forretningslokalet var ganske spartansk i starten. Trioen hadde fått leie et kjellerlokale i Olav Kyrresgate. Dette lå godt plassert i forhold til gata og kinoen, og forbipasserende fattet straks interesse for den nye butikken. Bak disken stod Kolbjørn og kona Gunhild. Kompanjongene Thoralf Anfinnsen og Kjell Rostrup hadde arbeid annet sted, og involverte seg derfor ikke direkte i butikkdriften.

Gunhild husker åpningsdagen som om det var i går.

- Vi hadde ikke fått inn så mye varer. Det stod 10 ruller film på utstilling i vinduet. De ble utsolgt allerede første dag, smiler Gunhild. For å fylle litt ut i hyllene hadde de nybakte butikkeierne fått låne et kamera av typen Contax.

- Dette skulle kun brukes i utstilling. Det var ikke for salg, minnes Gunhild, som også husker den første kunden som var innom.

- Det var han Olav Njå fra Kverneland. Han leverte en 116-film til fremkalling, humrer fru Rostrup, som legger til at Njå alltid gikk i tresko.

 

116- og 120-film

Den gang var det rådende filmformatet av typen 120. Formatet 116 var ikke så utbredt, selv om enkelte fra tid til annen leverte inn 116-filmer. Filmene ble fremkalt på bak-

rommet. Der stod også to forstørrelsesapparater som man brukte til å lage bilder.

I to år jobbet Gunhild og Kolbjørn alene i butikken. Men i 1949 hadde arbeidsmengdene blitt så store at de måtte ansette folk. Ragnhild Hebnes ble første ansatte, og siden henne har mer enn 250 personer stått på firmaets lønningsliste.

Oppdragene strømmet på. Rostrup fikk fast jobb med å fremkalle røntgenbilder for sykehuset, som bare lå et steinkast fra butikken.

- Dessuten ble det mange bryllupsoppdrag, forklarer Kolbjørn, som i løpet av årene har fotografert i flere tusen bryllup. Til Stavanger Aftenblad sa han i 2002:

- Du vet, i dag vil ikke fotografen gå utover kvelden. Jeg startet i kirka klokka 16, og så måtte jeg ha med gjestene, dansen og underholdningen - fram til midnatt…

 

Det kunne være svært hektisk å ta bilder i bryllup. Og oppdragene strømmet på, lørdag etter lørdag.

- En gang fikk vi bestilling på fem bryllup samme dag. Kolbjørn ville ikke si nei til noen av dem, så han tok to selv og leide inn fotografer til de tre andre, forteller kona Gunhild.

Bryllupsjobbene ga merarbeid. Og bedre inntekter. Folk bestilte bildekopier fra bryllupet. Og mange kjøpte fotoapparat fordi de ble kjent med Kolbjørn. De mange vielsene ga sandnesfotografen et kontaktnett over hele Jæren, et nett bedriften nyter godt av den dag i dag.

 

Betongfoto

Fotojobber har det også blitt for betongindustrien i Rogaland, som opp gjennom årene har hatt behov for å dokumentere både historiske og tekniske aspekter ved de mange byggeoppdragene de har hatt. Kolbjørn Rostrup fikk jobben, og ble hedret med positiv omtale i boka "Betongindustrien" som kom ut i 2001:

"Rostrup startet fotografering på byggeplassene i distriktet en gang på 50-tallet. Det var entreprenørene som hyrte fotografen til å ta bilder, først og fremst som dokumentasjon i tilfelle det seinere skulle oppstå tvistesaker. Oppdragene varierte mye. Kaier, bruer og næringsbygg. Men Rostrup nøyde seg ikke bare med å ta tekniske bilder. Han fotograferte også folkene på byggeplassene", skriver forfatter Ivar Tjelta.

 

Rostrup fikk også oppdrag for Jonas Øglænd-konsernet, selv om det var fotograf Ludvigsen som var konsernets "hoff-fotograf". Da Jonas Bjarne Øglænd fikk St. Olav-

ordenen i 1957, ble Kolbjørn Rostrup hyret inn som fotograf. Så fornøyd var Øglænd

med jobben at han sendte takkebrev i etterkant:

"Jeg må få lov å takke deg på det hjerteligste for det fremragende fotografi du tok under fylkesmannens besøk hos oss i går", skrev Jonas Bjarne Øglænd i brevet, som er datert 26. juni 1957. Han fortsetter: "Ikke bare vakte fotografiet gjenklang overalt, men alle var imponert over hvor hurtig du hadde produsert dette. Igjen takk for vennligheten!"

 

Overtok bedriften

Etter ni års drift kom Foto-Sentralen A/S til et veiskille. Siden to av de tre eierne ikke lenger engasjerte seg i den daglige driften av butikken, valgte Kolbjørn å kjøpe deres aksjeposter i selskapet. Han hadde tidligere hatt 40 prosent av aksjene Fra 1956 var han alene eier av firmaet.

"År 1956, den 31. desember holdtes ekstraordinær generalforsamling i Foto-Sentralen A/S. Samtlige 3 aksjonærer var tilstede og vedtok lovlig innkallelse. Man besluttet enstemmig å overdra til herr Kolbjørn Rostrup samtlige av selskapets aktiva, mot at han også overtar passiva", står det å lese i styreprotokollen.

 

Mangfoldige tusen skoleelever og konfirmanter i Sandnes og omkringliggende kommuner har smilt så pent de bare kunne inn i Kolbjørn Rostrups kameralinser. Skolefotografering begynte han med i 1958, og dette var en del av virksomheten Kolbjørn personlig tok seg av i 40 sammenhengende år. Med et snitt på 25 skoleklasser hvert år, har Kolbjørn fotografert 1000 klasser. Hvis klassene i snitt har 20 elever, betyr det at så mange som 20000 barn og unge forventningsfullt har stilt seg opp for å bli avbildet ved skole-

pulten.

- Hemmeligheten med elevfotografering ligger i fotografens legning, sa fotografen, da han ble intervjuet i Aftenbladet Sandnes 7. januar 2002. På denne måten lokket han fram de gode smilene.

I starten brukte Rostrup en Rolleiflex når han var ute på oppdrag. Dette var en "to-øyd" klassiker med 120-film. Han fotograferte mange fester og bryllup med dette apparatet, før han gikk over til en Leica som tok 135-film. Det første apparatet av dette merket kjøpte han i Tyskland.

 

Butikk med eget showroom

Etter 13 års drift begynte lokalene i Olav Kyrresgate å bli for små. Før julen 1960 startet Kolbjørn det møysommelige arbeidet med å utvide butikken. Og i mars året etter kunne han invitere til supermoderne lokaler, med eget showroom for projeksjonsapparater. Pressen var tilstede, og i Dagbladet Rogaland 3. mars 1961 kunne man lese dette: "En tid før jul i fjor begynte fotograf Kolbjørn Rostrup utvidingsarbeider i sin fotoforretning, Foto-Sentralen A/S, i Olav Kyrres gate 8 i Sandnes. I dag er arbeidet ferdig, og forretningen

presenterer seg i dobbel størrelse av tidligere, vakkert og smakfullt innredet, hvor det er lagt stor vekt på å kunne gi kunden den aller beste service. Det er satt opp småstoler og bord, og ved en kombinert disk og utstillingsmonter, er det meningen at kunden skal kunne slå seg ned og i ro og mak diskutere kjøp av fotoapparater og fotoutstyr sammen med fagmannen. Kunden skal ha tid og ro på seg når han skal kjøpe, sier Rostrup.

Forretningen er atskilt i to avdelinger ved portierer. Det innerste rommet, som tidligere ble benyttet som mørkerom, gir nå rom for alle slags projeksjonsapparater. Ved å trekke for portierene kan en få det mørkt i rommet og dermed få demonstrert filmapparatene. Dette rommet, som i likhet med resten av forretningen er et koselig oppholdsrom, er det også meningen å nytte til kursvirksomhet. Det kommer stadig forespørsler om undervisning i fotografering og mørkeromsarbeid fra foreninger, lag, institusjoner og enkeltpersoner, og Kolbjørn Rostrup sier han vil legge stor vekt på å gi undervisning. Det er et tydelig og merkbart behov for det, sier han.

Mørkerommet har Rostrup i en annen bygning. Der er det fire mann i arbeid. I forretningen er det tre ekspeditører, så til sammen er det sju ansatte medregnet Kolbjørn Rostrup selv. Det er ikke liten utvikling som har skjedd siden Rostrup for om lag 13 år siden startet forretningen. Da var han alene, og til åpningen hadde han to fotoapparater å vise fram for sine kunder. I dag står apparatene på rekke og rad i alle prisklasser, fra de helt billige til de mest kostbare. Meget smart har Kolbjørn Rostrup laget til en stor utstillingsmonter over den ene veggen for fotoapparater med et kjempefoto av Sandnes som bakgrunn. En morsom ting som er med og setter ekstra spiss på arrangementet."

 

Kjøpte “Lyskopien”

Bare en måned etter nyåpningen kom det første av flere tilskudd i bedriftsfloraen rundt Foto-Sentralen A/S. Da ble Sandnes Lyskopi kjøpt og innlemmet i "familien".  Sandnes Lyskopi ble drevet i Solaveien av Wilhelm Andersen. Han hadde Elfinn Gausel med på laget, men ønsket å selge bedriften. Dette kom Kolbjørn Rostrup for øre, og den 15. april 1961 var handelen en realitet. Knut Rødde ble ansatt som sjef, og Elfinn Gausel fikk fortsette i bedriften, som drev med ulike kopitjenester, blant annet kopiering av arkitekt-

tegninger.  Allerede i 1962 flyttet “lyskopien” fra lokalene i Solaveien og inn i Storgaten 41, som tidligere hadde rommet arbeidskontoret. Flyttingen gikk ikke uten slit og svette: "Det var eit nokså vrient arbeid med å få den gamle kopieringsmaskinen på bilen og inn på sin nye plass, men det gjekk nå tilslutt", står det å lese i "lyskopiens" håndskrevne "memoarer".

Det ble flere flytteprosjekter. I 1966 var det behov for større plass. Derfor ble huset til slakter Refsland i Gjesdalveien 30 kjøpt, og Sandnes Lyskopi flyttet dit. Samtidig etablerte man filial av fotobutikken i lokalene.

 

På denne tiden kom en revolusjon innen fotoverdenen. Da ble fotoapparatet av typen Kodak Instamatic lansert. Modellen Instamatic 50 var uten blits, mens Instamatic 100 kunne skilte med innebygget blits. Konseptet var basert på et lite og hendig kamera som tok det helt nye filmformatet 126. Dette skulle vise seg å danke ut 127-filmen. Apparatene kostet bare 50-60 kroner, og gjorde foto til allemannseie. Samtidig var filmformatet 126 innesluttet i en egen kassett, som skulle gjøre ladningen av film i kameraet lettvint. Dessverre ble det nokså komplisert for de som skulle fremkalle filmen.

- Det var mye manuelt arbeid, og ingen automatikk. Men vi fremkalte filmen i vårt eget mørkerom, understreker Kolbjørn.

Noe senere begynte også fargefilmen for alvor å gjøre sitt inntog på det norske markedet. Da gikk Rostrup i allianse med Olaf A. Ellingsen i Stavanger. Ellingsen satset stort på fargefremkalling, og tok imot bestillinger fra hele landet. Fargeutstyret var avansert og kostbart, så de fleste butikker avstod fra å investere i dette de første årene.

 

Smalfilm i alle formater

Kolbjørn Rostrup fotograferte ikke bare stillbilder. Han var også aktiv innen "levende" film. Han reiste land og strand rundt og tok opp film i formatet 16 m.m. smalfilm. Kimen til Sandnes Smalfilmklubb ble lagt, og interessen blant menigmann økte. Det var imidlertid slik at 16 mm smalfilm var kostbart. Derfor ble dobbel 8 løsningen for amatørfilmerne. Senere ble dobbel 8 avløst av super 8, og da ble det fart i filmingen. Dette skjedde rundt 1968.

 

Gunhild og Kolbjørn Rostrup fikk tre barn. Jostein (f. 1951), Mette (f. 1954) og Arild (f. 1955). Det ble minstemann som skulle overta Foto-Sentralen A/S når tiden ble moden for dette. Han husker godt smalfilmen.

- Vi solgte stabler med opptakere og filmfremvisere. Folk kjøpte 3-pakninger med filmruller, hver på 3 minutter, minnes Arild Rostrup. Fremkalling av filmen var inkludert i prisen, men den måtte sendes til utlandet for fremkalling.

På slutten av super 8-perioden ble lydfilmen introdusert. Men produsentene gjorde ifølge Arild Rostrup en stor feil:

- De laget så avanserte kamera at folk ble skremt vekk. Så begynte video så vidt å gjøre sitt inntog på markedet.

 

Utvidet til Klepp

Rostrup-familien har i flere år drevet fotobutikk på Klepp. Martha Braut drev butikk i Kleppekrossen hvor hun solgte gaver og elektrisk materiell. Men hun orket ikke å drive lenger, og ba derfor Kolbjørn Rostrup om å overta og starte fotobutikk i lokalene. I 1974 var Klepp Foto en realitet. Kolbjørn arrangerte smalfilmkurs på Jæren, og der traff han Finn Sørensen. Det gikk som det måtte gå: Sørensen ble ansatt som sjef i fotobutikken på Klepp, og han jobber der den dag i dag.

- Det viste seg å være et  godt og stabilt marked på Klepp, sier Kolbjørn.

 

Foto-Sentralen A/S har i dag tilhold i Langgaten 49. Denne bygningen ble kjøpt i 1975, huset som opprinnelig rommet skomaker Haga. Butikken ble flyttet fra Olav Kyrresgate og ned i det som skulle utvikle seg til å bli byens handlegate. Huset måtte totalrenoveres, men resultatet ble fremragende. Store og moderne lokaler, med omsetningsøkning som resultat.

Året etter var Arild Rostrup ferdig i militæret, og satte i gang for fullt i butikken.

- Jeg hadde blitt oppfostret med foto hele tiden, så det passet godt å fortsette i denne bransjen, forklarer Arild. I likhet med sin far hadde han ikke den helt store gløden for foto.

- For meg var det selve butikkdriften som var interessant, sier Arild.

Derfor ble det slik at Arild tok seg av det rent forretningsmessige, mens faren fortsatte å gjøre fotojobber og holde kurs rundt om i distriktet.

 

Satte farge på tilværelsen

På denne tiden var fremkalling av sort/hvitt filmer nesten ute av bildet. Det gamle mørkerommet ble lagt ned, og man etablerte et nytt og atskillig mindre mørkerom. Stadig flere filmer ble sendt ut av byen for fremkalling.

Denne trenden fortsatte til 1984. Da hadde timeskonseptet begynt å melde seg. Dette innebar at kunden kunne levere inn filmen og få ferdige bildekopier tilbake en time senere. Stadig flere fotobutikker investerte i minilaboratorier som kunne håndtere det nye konseptet. I 1984 gikk også Foto-Sentralen A/S til anskaffelse av en slik fargemaskin.

- Dette var epokegjørende for oss. Vi hadde jo praktisk talt vært uten egen bilde-

produksjon i flere år, forklarer Arild Rostrup.

Selve ideen med timefoto er at prosessen skal være så enkel at alle kan betjene

maskinen, i tillegg til at kunden får bildene hurtig mot et pristillegg.

 

Året før hadde Foto-Sentralen etablert filial i Sola under navnet Sola Foto. Banken skulle bygge nytt bygg i Sola, og her var det ledige lokaler. Arild Rostrup var ikke sen om å melde sin interesse, og i 1983 åpnet butikken dørene med Reidar Krogsæther som butikksjef.

I 1984 fikk den lokale kjeden av fotobutikker nok et skudd på stammen. Da hadde man i flere år planlagt åpningen av det store kjøpesenteret Kvadrat, og her var det naturlig å starte butikk. Den fikk navnet Zoom Foto med Magne Torgersen som sjef. Denne butikken ble solgt i 1992.

- Vi tjente aldri penger på denne butikken, og valgte å konsentrere oss om driften av de andre butikkene våre, forklarer Rostrup.

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Når gullskiven lukker sitt øye

Når gullskiven lukker sitt øye

Livets mangfold er hovedtemaet ...

Øvelse gir håp

Øvelse gir håp

Livet er en øvelse i å mestre ...

Et badekar av følelsa

Et badekar av følelsa

"Mi sårbarheit e min superstyrke."

Mens fuglene synger

Mens fuglene synger

Møtte veggen ... Tapetsert eller malt? ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...