Skruing og språklæring

09.11.2013
Skruing og språklæring
Eva Cambpell Byrkjedal og Filimon Ghebremedhin

Filimon Ghebremedhin (26) har fått arbeids- og språkpraksis hos Park- og Miljømaskiner Rogaland (PMR). Det er ennå 10 nyankomne flyktninger som mangler praksisplass i Klepp

Alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, hvor opplæring i språk, samfunnsfag, arbeidsliv og lokalkunnskap er de viktigste ingrediensene. Språkpraksis på en arbeidsplass er en viktig del av programmet.
-Vi lærer norsk på skolebenken, men vi lærer ikke hva skruer og bolter heter, sier Filimon Ghebremedhin som har vært i Klepp i halvannet år. Han har vært lastebilmekaniker i fem år i sitt tidligere hjemland Eritrea.

Må gi folk en sjanse
Det var fotballen som gjorde at han fikk praksisplass hos PMR. Filimon spiller fotball for KleBe. Treneren heter Øystein Nygård. Han er daglig leder i PMR.
-Filimon er den første som har praksisplass hos oss. Jeg skulle gjerne ha sett at flere bedrifter ble med på ordningen. Det er mange som klager på at det er mangel på arbeidsfolk. Dette er en ordning som kan hjelpe på dette. Vi kommer til å følge dette opp skikkelig og sørge for at Filimon virkelig får språkpraksis. Han skal ikke stå i en krok og skru for seg selv. Samtidig er det en mulighet for ham til å vise hva han kan og kanskje få en jobb som han beholder etter at han er ferdig med introduksjonsprogrammet, sier Nygård.
-Det er mange som mener noe om flyktninger som ikke er i jobb. Da bør vi også bli flinkere til å gi dem en sjanse, mener han.
Klepp tar imot 20 flyktninger i året, i tillegg til en del som kommer gjennom familiegjenforening. Det er i dag 36 deltakere som trenger språkpraksis. 10 av dem har ikke noen plass å gå til ennå. Flyktningkoordinator Astrid Lund Folkvord forteller at Klepp kommune selv må finne praksisplass i sine egne etater til de fleste av dem.
-Det er faktisk bare tre private bedrifter som har meldt seg og tatt imot noen. Flyktningene får introduksjonslønn og betaler selv skatt og alle sine utgifter så lenge de går på introduksjonsprogrammet. De mottar ikke noe lønn fra praksisplassen. Til gjengjeld får heller ikke bedriftene noen kompensasjon. Det krever en del tilrettelegging og oppfølging fra bedriftenes side, særlig i starten, men i de fleste tilfeller vil bedriftene få det igjen i form av arbeidskraft, mener hun.
-Praksisplass er ikke aktuelt før noen måneder uti introduksjonsprogrammet, så de det gjelder snakker allerede en del norsk når de er klare for en praksisplass, legger hun til.

Kommer med kompetanse
Flyktningene som er på introduksjonsprogram bruker halve tiden på skolebenken og halve tiden på arbeidspraksisen. I feriene er det ingen skole. Da har de mulighet til å jobbe fulltid på praksisplassen sin.
-De aller fleste kommer med realkompetanse på et eller annet fagfelt. Mange av dem ønsker å ta en utdanning innenfor sitt fagfelt også etter at de har kommet til Norge. Da er det viktig å ha en viss bredde i praksisplassene vi kan tilby, sier Astrid Lund Folkvord.
-Vi ønsker også at de skal bli værende i Klepp og etablere seg etter at introduksjonsprogrammet er over. Da må vi legge til rette for at de både kan få arbeid og kunne bli med på ting utenom. Da trenger vi gode krefter som Øystein og Filimon som er ført sammen gjennom fotballen og deretter ordner med praksisplass, mener hun.
Øystein Nygård og Filimon Ghebremedhin har en god tone. De kan spøke med det meste. Også kulturforskjellene.
-Filimon er fra Afrika. Han kan klokka, men har et avslappet forhold til den. Første gang han kom for sent da vi skulle spille bortekamp, reiste vi bare fra ham. Han har vært presis siden, gliser Nygård.
-I Afrika kommer ingen presis. Det er bare slik det er. Men det er ikke noe problem å tilpasse seg. Jeg måtte vel bare erfare det. Jeg vet nå at i Norge er det best å være presis, ler Filimon Ghebremedhin.

Redaktør -

Nyheter

Taktløse tekster og viltre vers

Taktløse tekster og viltre vers

Du skal høre mye ...

Gjøgler

Gjøgler

En bok for alle ...

Feelgood på nynorsk - Opplag 2

Feelgood på nynorsk - Opplag 2

«Feelgood og folkehelse for deg og meg»!

Samspel

Samspel

Har du fleire hemmelige rom i livshuset ditt, ...

Jeg kan høre en melodi

Jeg kan høre en melodi

Tonene vil aldri dø - never ever .....

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...